NP-1991-LR-1
| Rettskraftig avgjørelse ved domstol | Lagmannsrett |
| Dato | 05-05-1990 |
| Ved henvisning | Nr. 139/1991 – NP-1991-LR-1 (Norpark-intern henvisning) / (Skiltstang-aktsomhet) |
| Stikkord | Aktsomhet |
| Sammendrag | Gulating lagmannsrett kom i motsetning til forhørsretten at klagen måtte forkastes. Klager så ikke skiltet av den grunn at det var skjult av store greiner. Lagmannsretten fant at forhørsretten hadde stilt for små krav til aktsomhet i forhold til de normer som er oppstilt i rettspraksis. Retten viste til Rt-1958/433, Rt-1964/189 og Rt-1984-833. Retten la ellers vekt på at skiltstangen var synlig. |
| Saksgang | Bergen forhørsrett med ukjent saksnummer – Gulating lagmannsrett Nr. 139/1991 |
Saken gjelder kjæremål over Bergen forhørsretts kjennelse av 8/1-1991 som avgjorde en klage fra A over parkeringsgebyr han ble ilagt 5/8-1990. Gebyret gjaldt overtredelse av forbud ved skilt nr. 370 – «Stans forbudt». Bergen forhørsretts kjennelse har slik slutning:
"Gebyrileggelsen oppheves."Ved kjæremål av 28/1-1991 er byrettens avgjørelse brakt inn til Gulating lagmannsrett.
Bergen parkeringsselskap ved kommuneadvokat Fjellanger Bakke gjør i hovedtrekk gjeldende:
Det er ikke generelt forbudt å parkere mot kjøreretningen der han parkerte vis a vis Slettebakkveien 26. Begrunnelse for As klage var at det nevnte skilt var skjult av grener. Etter vegtrafikkl. § 5 gjelder et krav om oppmerksomhet fra trafikkantenes side også ut fra ønsket om å skjerpe aktsomheten til å følge med i veisystemets ulike anvisninger. Aktsomhetskravet er uttrykt i vegtrafikkl. § 3. I flere avgjørelser har Høyesterett understreket betydningen av at spesielt bilførere er oppmerksomme på å ta tilbørlig hensyn til relevante trafikkskilt. Etter den kjærende parts oppfatning har forhørsretten stilt for små krav til kjæremotpartens aktsomhetsplikt. Det var kort avstand og han måtte være spesielt aktsom når han parkerte som han gjorde. Ved planlegging av parkering i kjøreretningen ville han nødvendigvis enten ha kjørt forbi «Stans forbudt» skiltet eller se det i kjøreretningen. Det er plassert slik at det er lettest å se når man parkerer i kjøreretningen. Han burde iallfall sett skiltstangen lenger fremme og sjekket nærmere. Det henvises til bilder og kart. Som det fremgår av bildene er skiltene klare og tydelige slik at feilparkering må skyldes uoppmerksomhet ved parkering i motsatt kjøreretning.
Den kjærende part viser til avgjørelsene i Rt. 1964 s. 199 og Rt. 1984 s. 833.
Den kjærende part nedlegger slik påstand:
"A tilpliktes å betale parkeringsgebyr nr. 0885365.
I saksomkostninger betaler han til Bergen parkeringsselskap kr. 500,-."Kjæremotparten A gjør gjeldende:
«Kjæremålsparten fastholder at Bergen forhørsretts avgjørelse er riktig.
Som tidligere er anført var skiltet dekket av løv slik tidligere fremlagt fotografi av situasjonen viser. Dette bilde ble tatt dagen etter at parkeringen fant sted. Det må være åpenbart at skal den kjærende part bli hørt med at gebyr skal utferdiges må det være et minimumskrav at der er sørget for at skiltet er synlig. Det kan ikke forventes at en bilist skal granske i alle retninger over lengre avstander at han er lovlig parkert. De fotografier som er fremlagt av den kjærende part som bilag er tatt vintertid når det ikke er løv på trærene og det er underlig at den kjærende part påberoper seg et slikt villedende bevis for lagmannretten. Parkeringen fant sted med fullt utsprunget løv på trærene, 5/8-1990.
Jeg vedlegger ytterligere et fotografi som er tatt dagen etter den påståtte parkeringsovertredelse.
Det må være hevet over enhver tvil at løvet skjulte hele skiltet og en del av stangen samt at det stod mange biler parkert fra før som skjulte resten av stangen.
Skal i det hele tatt regelen om tvil komme nogen tilgode må dette gjelde i dette tilfelle.
Det må være Bergen Parkeringsselskaps oppgave å sørge for at alle de skilt som trafikantene skal rette seg etter må være tydelige, særlig når der gis gebyr.
PÅSTAND:
1. Bergen forhørsretts kjennelse av 8. januar 1991 stadfestes.
2. Kjærende part betaler til A for medgått tid kr. 800,-."Lagmannsretten finner at kjæremålet bør føre frem.
Lagmannsretten finner at forhørsretten har stilt for små krav til As aktsomhet i forhold til de normer som er oppstilt i rettspraksis. Det vises til Rt. 1958 s. 433, Rt. 1964 s. 189 og Rt. 1984 s. 833. Riktignok gjaldt de nevnte avgjørelser mer sentrumspregede områder, men tilsvarende krav må gjelde i det foreliggende tilfellet. Det må i et hvert tilfelle tas hensyn til de spesielle forhold på det enkelte sted. Lagmannsretten legger ut fra de fremlagte bilder til grunn at på den årstiden A parkerte var selve skiltet dekket av løv, men stangen var synlig. Når en i og for seg helt lovlig parkerer mot kjøreretningen som her, vil en ikke ut fra en normal plassering av trafikkskiltene få samme oversikt over hvor en gyldig kan parkere som når en parkerer i kjøreretningen. Når en parkerer på den måte A har gjort må det skjerpe aktsomhetsplikten. Selv om selve skiltet var dekket av løv var skiltstangen synlig, og når A parkerte som han gjorde skulle han ut fra dette skjerpede aktsomhetskrav ha undersøkt nærmere om det var lovlig å stanse/parkere der han gjorde det.
Kjæremålet fører således frem, men lagmannsretten finner at A ikke bør dekke saksomkostningene, idet forholdene i dette tilfellet var så spesielle at det var rimelig grunn til å få prøvet spørsmålet.
Kjennelsen er enstemmig.
S L U T N I N G
1. A tilpliktes å betale parkeringsgebyr nr. 0885365. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.