NP-1958-HR-1

Dommer Kruse-Jensen: Ved Oslo politikammers forelegg av 14. november 1957 ble A forelagt en bot stor kr. 25 – subsidiært fengsel i 2 dager – for overtredelse av lov av 21. juni 1912 §69, jfr. §68, jfr. lov av 20. februar 1926, jfr. trafikkreglenes §36, jfr. §4 nr. 1. Grunnlaget for forelegget var at hun den 7. november 1957 ca. kl. 18.45 parkerte personvogn A-68 547 i Karl Johans gate ved nr. 41 i Oslo, hvor det var oppsatt skilt: All stans forbudt.

Tiltalte nektet å vedta forelegget, og saken ble sendt Oslo byrett til pådømmelse.

Ved byrettens dom av 6. februar 1958 ble tiltalte frifunnet, idet retten fant å kunne godta hennes forklaring om at hun ikke hadde sett skiltet, og at det ikke var uaktsomt av henne at hun ikke hadde sett det.

Påtalemyndigheten har påanket byrettens avgjørelse til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen og lovanvendelsen. Anken over saksbehandlingen er begrunnet med at det var en feil at retten ikke foretok åstedsbefaring, samt at domsgrunnene er mangelfulle fordi retten ikke har drøftet omfanget av tiltaltes undersøkelsesplikt angående lovligheten av å parkere på det i forelegget nevnte sted. Anken over lovanvendelsen går ut på at retten ikke har stillet tilstrekkelig strenge krav til bilførerens aktsomhet i den foreliggende situasjon.

Jeg er kommet til det resultat at dommen med hovedforhandling må bli å oppheve, idet retten etter min oppfatning har lagt en uriktig lovanvendelse til grunn når den har funnet at tiltalte ikke har opptrådt uaktsomt.

I sin begrunnelse for anken uttaler politimesteren mellom annet: «Når det gjelder parkering i en av Oslos mest trafikerte gater, må det stilles strenge krav til bilførerens aktsomhetsplikt. Det synes å være et minimumskrav at bilføreren ved parkering i Karl Johans gate, hvor det på en rekke steder er satt opp skilt med forbud mot parkering, forvisser seg om at man ikke parkerer i strid med et forbud. Tiltalte kan ikke under noen omstendighet høres med at da det er så mange andre skilt nedover Karl Johans gate, bl.a. reklameskilt, hadde hun ingen oppfordring til å iaktta dette trafikkskilt som var uten tekst’. Stilles ikke tilstrekkelig strenge krav til bilførerens aktsomhetsplikt, vil parkeringsforbudene bli illusoriske.» Jeg kan i alt vesentlig gi denne uttalelse min tilslutning. Retten har – mener jeg – ikke stillet tilstrekkelig strenge krav til tiltaltes aktsomhet når den har funnet at det ikke var uaktsomt av henne – som bodde i Oslo og hadde henved 20 års erfaring som bilist

Side 434

– å parkere vognen som skjedd uten å overbevise seg om at parkeringen var lovlig. Som det fremgår av dommen, er det på det rene og erkjent av tiltalte at parkeringen fant sted umiddelbart etter passeringen av et forskriftsmessig anbrakt skilt med påskriften: All stans forbudt.

Jeg tilføyer at det er utferdiget nye regler om oppsetting av den skilttype det her gjelder. Saken har derfor nå liten prinsipiell betydning.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.

Dommer Hiorthøy: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Rode, Gaarder og justitiarius Grette: Likeså.