Rundskriv-19-05-2008

Gjennomgang av parkeringsregulerende skilt – Skilting i samsvar med gjeldende regelverk.

Merk: Teksten nedenfor er automatisk digitalisert. Originaldokumentet er lastet opp som Fil:Rundskriv-19-05-2008.pdf

Samferdselsdepartementet har ved brev av 14. mars 2008 bedt Vegdirektoratet initiere og pase at det i den enkelte kommune gj0res en gjennomgang for a sikre at eventuell feil bruk av skilt opph0rer og at skiltingen bringes i samsvar med gjeldende regelverk. Departementet legger til grunn at en slik gjennomgang ma foretas i et samarbeid mellom Statens vegvesen v/regionvegkontorene, politiet og kommunene.

Bakgrunn

Parkering pa offentlig veg og offentlig skiltede plasser skal vaere tilgjengelig for folk flest, og reguleringer skal vぉre trafikalt begrunnet. Det er derfor etter dagens regler svaert begrenset adgang til a reservere offentlig skiltede parkeringsplasser for sぉrlige grupper. Samferdselsdepartementet har et overordnet ansvar for regelverket som regulerer bruken av slike parkeringsregulerende skilt gjennom skiltforskriften, andre forskrifter og skiltnormaler. Myndigheten til a sette opp og handheve slike parkeringsregulerende skilt ut0Ves imidlertid i den enkelte kommune i sarnarbeid mellom politiet, vegvesenet og kommunen. Det forutsettes at skiltingen i den enkelt kommune utfores i henhold til dette regelverket, og at skiltmyndigheten, der den er i tvil om bruken av et skilt, sikrer riktig bruk gjennom avklaring med departementets fagetat, V egdirektoratet. OpPslag i media i vares viser at det i en kommune er begittfeil i forhold til dette, og at slike parkeringsregulerende skilt ogsa kan vaere brukt feil i andre kommuner. Pa bakgrunn av dette finner vi behov for a presisere innholdet i en del av de viktigste bestemmelsene knyttet til bl.a. regulering av offentlig skiltede parkeringsplasser.

Forhold av betydning nevnt i forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr

Reservert parkering

§ 5. Reservert parkering

Kommunen kan utstede tillatelse ti! parkering pa parkeringsplass for bestemte kjoreetoy， kj0retoygrupper eller personer med behov for sぉrskilt parkeringsadgang, jfbl.a. forskrift om parkering for bevegelseshemmede. Skiltmyndigheten avgj0r i hvilken grad slike parkeringsplasser skal opprettes.

Adgangen til a reservere parkeringsplasser er her gitt. Meningen er imidlertid ikke at det skal vぉre fri adgang til a reservere plasser for ulike personer og formal pa offentlig skiltede plasser. Det kreves at det ma v四re sぉrlig behov for slike plasser, for eksempel reservering for politiets tjenestebiler utenfor en politistasjon som ikke har egen biloppstillingsplass i nぉrheten. Utgangspunktet er tross alt at parkering pa offentlig veg og offentlig skiltede plasser skal vぉre tilgjengelig for folk flest, og at privatpersoner, private eller offentlige institusjoner skal kunne opparbeide egne parkeringsplasser pa egen grunn, dvs. nar det ikke er snakk om offentlig veg eller privat omrade som kommunen med samtykke fra privat eier har skiltet med offentlige parkeringskilt. Reservering av parkeringsplasser for ansatte i kommunen vil derved matte skje uten bruk av offentlige skilt og selvf0lgelig ikke pa offentlig veg. Ordnirigen forutsetter at skilt er satt opp. Pa skiltet vil det av underskilt kunne framga hvem reservasjonen gjelder, for eksempel politiets eller postens kj0ret0y eller kjennemerke pa aktuelt kj0ret0y. Dersom det ikke kan framga eksakt av skiltet hvem reservasjonen gjelder, b0r underskilt «Med saerskilt tillatelse» benyttes. Da ma kommunen utstede saerskilt tillatelse, jf. § 8 i forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr. Det er kun en av kommunen bestemt kommunal instans som skal utstede tillatelser.

Unntak fra maksimaltid

§6. Unntakfrc;i maksimaltid

Kommunen kan gi bruker med sぉrskilt behov tillatelse til a parkere kj0ret的 ut over eventuell maksimaltid pa steder regulert for parkering med skiltene 552 « Parkering » eller 376 « Parkeringssone ».

Kommunen far辛i § 6 i forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr generell fullmakt til釘’selge» eller «gi bort» unntak fra skiltforskriften. Det sier seg selv at dette ma begrenses til der det er sぉrskilt behov. Det er for sakalt «serviceparkering» denne regelen skal fa anvendelse. For eksempel kan en te咄e seg rnrleggere, hjemmehjelpere eller lignende som i enkelte situasjoner har problem med a overholde maksimaltiden. Unntaket fra maksimaltiden gj elder bare ved skilt 5 52-regulering (eventuelt som symbol pa skilt 376). Der det er lovlig a parkere skal en etter skiltnormalen bruke skilt 552, eventuelt pa underskilt 834 «Kombinert regulering» i perioder n出skilt 372 ikke gjelder.

Tillatelsen kan gjelde for en eller flere <lager (maneder) og vぉre uten maksimal parkeringstid eller overskridelse inntil en viss tid. Det kan ogsa gjelde i forbindelse med tillatelse etter §§ 5 og 7 i forskrift om offentlig parkeringsregulering og pa,rkeringsgebyr. Det b0r understrekes at tillatelsene bare kan nyttes til de formal de er utstedt.

Boligsoneparkering

§ 7. Boligsoneparkering

Kommunen kan i n四mere avgrensede omrader etter behovspr邸ing reservere parkering for personer bosatt i omradet eller for andre med sぉrlig behov for slik parkering.

I forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr er det i § 7, med hjemmel i vegtrafikkloven § 8, gitt hjemmel til at kommuner in四mere avgrensede omr姐er etter behovspr0ving kan reservere parkering for personer bosatt i omradet eller andre med sぉrlig behov for slik parkering, kalt boligsoneparkering. Innforing av boligsonepai’kering skjer ved sぉrskilt lokal forskrift. En forskrift om boligsoneparkering kan ikke innsnevre beboemes adgang til a kunne parkere i det omradet de bor. Boligsoneparkering kan vぉre med og uten avgift, jf. · § 4 annet ledd i forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr. Det kan ogsa vぉre avgiftsfritt for en gruppe; mens andre skal betale avgift. Med «andre» tenker en pa for eksempel finna i omr紐et eller hjemmehjelp/helses0ster. En kan fa generell eller tidsbegrenset tillatelse. For h血dverkere pa oppdrag vil det siste vぉre aktuelt. Egne regler (retningslinjer) for tildeling av boligsoneparkeringskort, som ofte kan bli a anse som egen forskrift, kan verken vぉre i strid med § 7 i forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr, andre bestemmelser i denne forskriften eller selve den lokale forskrift som vedtar omfanget og generelle vilk紅for boligsoneparkeringen. Den lokale forskriften ma selvfolgelig ogsa vぉre i overensstemmelse med de bestemmelser som framkommer av forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr. Det vil ikke vぉre adgang til a gi forskrifter som begrenser adgangen til a disponere kj0ret0y til kj0ret0y eid og derved registrert pa s0ker. Det ma Vぉre tilstrekkelig at det forefinnes n0dvendig dokumentasjon pa at s0ker virkelig disponerer kj0ret0yet og at vedkommende bor eller har tilhold i sonen. Det vil heller ikke med hjemmel i § 7 i forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr vrere adgang til a begrense boligsonekort til bestemt(e) kj0ret0ygruppe(r). Slik begrensning kan kun skje ved hjelp av offentlige skilt fastsatt av skiltmyndigheten. Ved tap av boligsoneparkeringskort ma det kunne utstedes nytt kort for den resterende periode. Misbruk av tapt kort kan sanksj oneres pa annet vis, jf forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr § 8.

噸r det gjelder bade den lokal forskriften, som fastsetter boligsoneparkeringen, og eventuelle retningslinjer for tildeling av boligsoneparkeringskort av forskrifts karakter, skal disse kunngj0res i Norsk Lovtidend avdeling II.

Utstedelse av sぉrskilt���stillatelse

§ 8. Utstedelse av scerskilt parkeringstillatelse

Tillatelse etter §§ 5 ti! 7 utstedes for det tidsrom kommunen mener det er behov for. Nar tillatelsen l0per ut, skal kommunen foreta en ny behovsvurdering. Tillatelsen ska! inneholde navnet pa kommunen, og kj0ret叩ts kjennemerke eller navnet pa person eller nぉringsbedrift som tillatelsen gjelder for. Ved misbruk, endrede forutsetninger, omdisponering av areal e.l. kan kommunen trekke tillatelsen tilbake. Den som har sぉrskilt parkeringstillatelse, har plikt ti! a underrette komrnunen om endrede forhold som kan ha betydning for tillatelsen. A vslag pa s0knad oin sぉrskilt parkeringstillatelse kan paklages til kommunestyret eller en sぉrskilt klagenernnd oppnevnt av kommunestyret. Vegdirektoratet er likevel klageinstans nar vedtak om avslag er truffet i kommunestyret.

Vurdering av tillatelser etter §§ 5 – 7 ma vぉre en kommunal policy-sak. Kommunestyret eller en sぉrskilt klagenemnd oppnevnt av kommunestyret er derfor som hovedregel fastsatt som klageorgan. Dette er ogsa i overensstemmelse med kommunelovens bestemmelser. Person eller nぉringsbedrift har ikke noe krav pa a fa tillatelse pa navn (til bruk pa flere kj0ret0y) i stedet for kjennemerke. Det er kommunen som bestemmer dettei de tilfellene det er praktisk. Dersom kommunen vil trekke tilbake tillatelsen, m紅eglene i forvaltningsloven folges med forh血dsvarsling, tilsvarsfrist m.m. Plikten for de som har tillatelse til a underrette om endrede forutsetninger er mer til opplysning, da en ikke kan reagere pa eventuelle «brudd».

A vi:riftsoarkering – komoetanseforhold mellom skiltmvndighet oi:r kommune n出det i:rielder endrin��� maksimaltider

Kap’. II. Avgiftsparkering

§ 2. Innf@ring av avgiftsparkering

En kon皿une kan, etter a ha h0rt politiet, vedta at det pa bestemte steder i kommunen bare skal vぉre tillatt a parkere mot betaling. Innforing av avgiftsparkering forutsetter at kommunen i samsvar med reglene i § 18 har overtatt handhevingen av ordningen med gebyr etter § 14. Kommunal avgiftsparkering pa riksveg eller fylkesveg krever sanitykke fra regionvegkontoret. Kommunal avgiftsparkering pa privat veg forutsetter samtykke fra eier av vegen.

Forskriften begi·enser ikke grunneiers rett ti! utleie av grunn ti! parkering pa privatrettslig grunnlag.

§ 3. Administrasjon

Nar avgiftsparkering er innfort, fastsetter kommunen avgiftssatsene. Kommunen er ansvarlig for kunngj0ring, og innkj0p og vedlikehold av utstyr, samt rettledning, tilsyn og klagebehandling, jf § 19.