NP-1987-HR-4
| Rettskraftig avgjørelse ved domstol | Høyesterett |
| Dato | 4-9-1987 |
| Ved henvisning | Rt-1987-1132 / NP-1987-HR-4 (Norpark-intern henvisning) / (Mangler kallenavn) |
| Stikkord | Saksbehandlingsfeil |
| Sammendrag | Høyesteretts ankedomstol opphevet lagmannsrettens kjennelse. Gebyret var ilagt for parkering i strid med skilt 376 – «Parkeringssone». Høyesterett viste til at lagmannsretten hadde bygget sin kjennelse på at bilførerens parkering var i strid med skilt 370 – «Stans forbudt», uten at partene hadde hatt anledning til å uttale seg om dette. Dette var å anse som en saksbehandlingsfeil. |
| Saksgang | Bergen forhørsrett med ukjent saksnummer – Gulating lagmannsrett med ukjent saksnummer – Høyesterett Rt-1987-1132 |
Dommerne Sinding-Larsen, Bugge og Backer.
A ble 9. mai 1986 ilagt parkeringsgebyr for parkering i C. Sundts gate i Bergen i sone med parkeringsforbud, jfr. vegtrafikklovens §§ 5 og 31 a).
A påklaget gebyrileggelsen til Bergen forhørsrett, som 10. november 1986 avsa kjennelse med slik slutning:
"A blir å frifinne for overtredelse av vegtrafikklovens § 5, samt forskrifter om offentlige veiskilt.":Forhørsrettens kjennelse ble av Bergen Parkeringsselskap påkjært til Gulating lagmannsrett, som 25. mai 1987 avsa kjennelse med slik slutning:»
A tilpliktes å betale parkeringsgebyr til det offentlige i samsvar med det utferdigete forelegg for overtredelse av vegtrl. § 31 a, samt forskrifter om offentlige veiskilt."Det fremgår av kjennelsen at lagmannsretten har bygget sin avgjørelse på at A ikke var i aktsom god tro med hensyn til at hans parkering var i strid med skilt nr. 370: «Stans forbudt». Om dette heter det i kjennelsen:
"Lagmannsretten har ved befaring iakttatt at det ved innkjørselen til C. Sundtsgate (ved Blaauwehopen) er plassert skilt nr. 370: "Stans forbudt". Dette forbud må gjelde ihvert fall i hele kvartalets og gateløpets lengde, d.v.s, frem til Petanebryggen (HSD's kai). Det er ikke noe sted i dette gateløp plassert andre trafikkskilt. Det var akkurat her motparten parkerte - omtrent midtveis i kvartalets lengde - vis-à-vis hotell Hordaheimen på høyre side av gaten i retning nord. Trafikkskiltet "Stans forbudt" er her uten tidsbegrensning i motsetning til de samme skilt som er oppsatt på venstre side av C. Sundtsgate, hvor stansforbudet er undergitt tidsbegrensning.
... Motparten kan i betraktning av det klart plasserte skilt nr. 370 ikke ha vært i aktsom god tro."Retten tok ikke standpunkt til A’s subjektive skyld i forhold til overtredelsen av bestemmelsene om soneparkeringsforbud.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er begrunnet slik:
«1) Lagmannsretten har ikke tatt stilling til forhørsrettens dom og heller ikke tatt opp den saken som jeg er blitt anklaget for – nemlig brudd på skilt nr. 376 – soneparkering.
2) Lagmannsretten har etter mitt skjønn laget en ny sak – nemlig brudd på skilt nr. 370 – Stans forbudt. Den saken har ikke jeg hatt anledning til å ta stilling til. Parkeringsselskapet sier i brev av 5.6. d.å. til meg at de godtar dommen, men er uenig i premissene som lagmannsretten har lagt til grunn for kjennelsen. De skriver «Det er riktig at dette skiltet (370) står i den gaten hvor De parkerte Deres bil, men det oppheves av vegkryss før en kommer frem til det sted hvor bilen sto parkert. Det nevnte skilt 370 har således ingenting med Deres parkering å gjøre.»
Til den nye saken kan ellers bemerkes: Jeg kjørte ikke inn i C. Sundts gt. fra Blaauwehopen, men fra Akvariesiden. Jeg svingte til høyre inn på en plass ved siden av kaféen i Hordaheimen. (Det foregikk gravearbeid der.) Snudde der og parkerte bilen på andre siden etter anvisning fra resepsjonen. Så dette skiltet hadde jeg ingen mulighet til å se, og når det i følge parkeringsselskapet heller ikke gjelder der jeg parkerte, er det vel forståelig at heller ikke resepsjonspersonalet nevnte dette skiltet for meg.» – – –
Bergen Parkeringsselskap har i tilsvar bekreftet A’s fremstilling i kjæremålserklæringen til utvalget. Bergen Parkeringsselskap sier seg enig med den kjærende part i at det foreligger feil i lagmannsrettens saksbehandling ved at retten har avgjort saken på et annet grunnlag enn det som lå til grunn for gebyrileggelsen, uten at partene har fått anledning til å uttale seg om det nye grunnlags faktiske og rettslige sider. Kjæremotparten sier seg også enig med A i at feilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold.
Kjæremotparten viser også til at det ikke fremgår av lagmannsrettens kjennelse at man har vurdert om forholdet rammes av gjeldende skiltforskrifter, hvoretter skilt nr. 370 gjelder «fra der det er satt opp og fram til nærmeste vegkryss». Det anføres at også dette er en saksbehandlingsfeil som kan ha virket inn på avgjørelsens innhold. Det er vist til at det aktuelle skilt nr. 370 var plassert ved innkjørselen til C. Sundts gate, og at det oppheves av krysset Vossegården/C. Sundts gate. Den kjærende part parkerte sin bil godt forbi dette kryss.
Under henvisning til det som er opplyst om skiltets plassering i forhold til veikrysset C. Sundts gate/Vossegården anfører kjæremotparten endelig at lagmannsrettens tolkning av skiltforskriftenes § 8, skilt nr. 370, er uriktig.
Bergen Parkeringsselskap har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Saksomkostninger påstås ikke."Høyesteretts kjæremålsutvalg forstår kjæremålet slik at det gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten, jfr. straffeprosesslovens § 388 nr. 2. Utvalget finner enstemmig at kjæremålet må tas til følge.
Det parkeringsgebyr som den kjærende part ble ilagt 9. mai 1986 bygget på at han hadde parkert sin bil i strid med forbud etter skilt nr. 376 «Parkeringssone» jfr. skiltforskriftenes § 8. Lagmannsretten tok ikke standpunkt til hans anførsel om at han hadde foretatt parkeringen i aktsom god tro, jfr. forhørsrettens avgjørelse, men bygget på at han iallfall hadde parkert i strid med et skilt nr. 370 «Stans forbudt», som retten ved befaring hadde iakttatt oppsatt ved innkjøringen til C. Sundts gate. At endring av hjemmel for å opprettholde ileggelsen av gebyret ble foretatt uten at partene hadde fått anledning til å uttale seg om spørsmålet, jfr. prinsippet i straffeprosesslovens § 38 tredje ledd, må ansees som en saksbehandlingsfeil.
Utvalget finner ikke å kunne se bort fra at feilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, jfr. straffeprosesslovens § 360 første ledd jfr. § 385 tredje ledd. Det vises for så vidt til den opplysning som er gitt av motparten om at det angjeldende «Stans forbudt»-skilt oppheves av gatekrysset C. Sundts gate/Vossegården og således etter motpartens oppfatning ikke gjelder på det sted hvor den kjærende part parkerte bilen.
Utvalget vil tilføye at lagmannsrettens lovtolking må ansees uriktig eller iallfall uklar når det i kjennelsen heter at parkeringsforbudet etter «Stans forbudt»-skiltet «må gjelde i hele kvartalets og gateløpets lengde, d.v.s, frem til Petanebryggen (HSD’s kai)». I skiltforskriftenes § 8 bestemmes det om skilt nr. 370 at det gjelder «i kjøreretning fra der det er satt opp og fram til nærmeste vegkryss, – – -«.
Etter dette må lagmannsrettens kjennelse oppheves. – – – [[{{category: Saksbehandling]]