NP-2020-TR-1

Rettskraftig avgjørelse ved domstol	Tingrett
Dato	13.08.2020
Ved henvisning	20-044600ENE-OVRO / NP. 2020-TR-1 (Norpark-intern henvisning) / (V3-forstyrrelse)
Stikkord	Forstyrrelse etter vegtrafikkloven § 3
Sammendrag	Parkering med høy buss på uskiltet veg hvor parkeringen både medførte at annen trafikk i samme kjøreretning måtte legge seg over i motsatt fil. Retten viste til at selv om risikoen for kø var liten, var risikoen for at det kommer biler i hver sin retning samtidig forholdsvis stor med en slik trafikk (“en bil i hver retning innenfor to minutter”). Når klagers parkering innebar at en veg med to felt redusertes til ett felt, fant retten at den forstyrret annen trafikk i lovens forstand. Gebyret ble opprettholdt.
Saksgang	Øvre Romerike tingrett 20-044600ENE-OVRO

Saken gjelder klage over ileggelse av parkeringsgebyr 31. januar 2020 i forbindelse med parkering av bil med registreringsnummer AA 12345 i Handelsvegen 4.

Ileggelsen av gebyret ble påklaget av klager 23. februar 2020. Ullensaker kommune fant ikke grunnlag for å ta klagen til følge og avslo klagen 26. februar 2020. Øvre Romerike tingrett mottok 18. mars 2020 brev fra klager med krav om forleggelse for tingretten. Retten oversendte brevet til Ullensaker kommune for forberedelse av klagen, jf. forskrift om offentlig parkeringsgebyr § 7 fjerde ledd. Ullensaker kommune oversendte saken til tingretten 27. april 2020.

Retten avholdt rettsmøte for behandling av klagen i dag. Klager ble innkalt til rettsmøte ved stevning, jf. forskrift om offentlig parkeringsgebyr § 8 annet ledd. Han møtte og avga forklaring. Ullensaker kommune ble varslet om rettsmøtet, men parkeringskonsulent Øystein Lunde opplyste i e-post av 6. august 2020 at det ikke ville møte noen fra kommunen.

Klageren, A, har i kravet om foreleggelse i korte trekk gjort gjeldende at det ikke er satt opp skilt med parkeringsforbud i Handelsvegen, som er en offentlig veg med fartsgrense på 30 km/t, og at parkeringen derfor var lovlig. Veien er 5,1 meter bred i tillegg til vegskulder, og det var 3,7 meter fri bredde i tillegg til vegskulder ved parkeringen. Bussen var derfor ikke til hinder for at andre kjøretøy kunne passere, heller ikke brannbiler eller andre større kjøretøy. Bildene viser at trafikken skiftet felt langt bak bussen, uten å endre hastighet, og bussen var dermed heller ikke av den grunn til hindring eller forstyrrelse. Det fantes ikke andre, bedre egnede parkeringsmuligheter på det aktuelle tidspunktet, ettersom bussen hadde pause i skolekjøring og kjøring til/fra depotet ville krevd med strøm enn det var mulig å lade på den korte tiden. I sin forklaring for retten opprettholdt og utdypet klager de nevnte anførslene, jf. rettsboken over.

Klager har nedlagt påstand om at gebyret blir opphevet.

Klagemotparten. Ullensaker kommune. har i korte trekk gjort gjeldende at klagers bil forstyrret annen trafikk, ved at annen trafikk ble tvunget til å svinge over i motgående kjørefelt for å komme forbi bussen. Forstyrrelsen må anses vesentlig, ettersom bussen var stor og høy og plassert slik at annen trafikk måtte over i motsatt kjørebane ikke langt fra et vegkryss. Det er føreren av motorvognen som er ansvarlig for at motorvognen har tilstrekkelig drivstoff til å unngå ulovlig parkering. Det er svært sjeldent med feilparkeringer på den aktuelle vegstrekningen da langt på vei de fleste forstår at man ikke kan parkere slik det er gjort i denne saken, og det anses ikke hensiktsmessig å skilte med generelt parkeringsforbud på alle korte strekninger hvor parkering vil kunne medføre en forstyrrelse. Kommunen anser det også at klart at klagers parkering må anses uaktsom.

Ullensaker kommune har nedlagt slik påstand:

1. Klagen fra A forkastes, og parkeringsgebyr nr. 2000632 opprettholdes.

2. A dekker Ullensaker kommunes sakskostnader.

I e-post av 6. august 2020 har Ullensaker kommune opplyst at det likevel ikke kreves at klager dekker kommunens sakskostnader.

Rettens vurdering

Retten har kompetanse til å vurdere hvorvidt vilkårene for å ilegge gebyr forelå, men retten har ikke kompetanse til å vurdere hensiktsmessigheten av det gebyret Ullensaker kommune har ilagt.

Det følger av forskrift om offentlig parkeringsgebyr § 2 at gebyr kan ilegges ved stans eller parkering i strid med vegtrafikkloven § 3 og§ 17, trafikkreglene § 17, skiltforskriften, denne forskrift og bestemmelser gitt i medhold av vegtrafikkloven § 4 og § 9.

Gebyret som saken gjelder, er ilagt i medhold av vegtrafikkloven § 3 hvor det blant annet er bestemt at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom, slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

I Engstrøm, Vegtrafikkloven og trafikkreglene, 6. utg. 2019, s. 63 fremgår følgende om hvordan denne bestemmelsen skal forstås:

«Med hindring tenker man på det tilfellet at en trafikant direkte kommer i vegen for en annen trafikant, slik at denne ikke kommer frem eller må stanse. Hindring er en kvalifisert form for forstyrrelse. Med forstyrrelse sikter man til de tilfeller hvor andre trafikanter blir nødt til å manøvrere annerledes enn de ellers ville ha gjort for å unngå å komme opp i en faresituasjon. Eksempler på at annen trafikk blir «forstyrret» har man når en trafikant tvinger en annen til unnamanøver eller til å redusere hastigheten. I utgangspunktet vil enhver tvungen hastighetsreduksjon eller endret manøvrering innebære at kravet om «forstyrret» er oppfylt. (...) 

Som man ser er uttrykket «forstyrret» så omfattende at det i dagens trafikk vil være helt umulig ikke å forstyrre andre trafikanter. Paragrafen setter da heller ikke forbud mot enhver forstyrrelse. Det er et vilkår for at § 3 skal være overtrådt, at hindringen eller forstyrrelsen er «unødig». 

Hva som er «unødig» må vurderes ut fra den konkrete situasjon. Momenter i denne vurderingen vil være hvor omfattende forstyrrelsen er, hvor stor trafikkmengden er på stedet, og hva slags trafikksituasjon det er tale om. Generelt sett kan man si at medtrafikanter må akseptere å bli forstyrret av hensyn til trafikkavviklingen så langt dette ikke vil være urimelig eller unødvendig.»

Retten viser videre til følgende uttalelse fra Borgarting lagmannsrett i LB-2011-184254 i en tilsvarende sak:

«Som det fremgår av dette, stilles det ikke strenge krav for å konkludere med at en trafikant har «forstyrret» trafikken. Det er ikke et vilkår at andre trafikanter hindres på slik måte at de ikke kommer frem eller må stanse, slik ankende part synes å forutsette i sin anke. Det kreves heller ikke at det oppstår fare for skade. Ved fare for skade på person eller gods er utgangspunktet at det ikke ilegges gebyr, men bot eller fengsel etter vegtrafikkloven § 31, jf. parkeringsforskriften § 14 tredje ledd. For å konstatere at en trafikant forstyrrer trafikken i lovens forstand, er det som utgangspunkt nok at andre trafikanter - unødig - blir tvunget til f.eks. å svinge unna eller senke farten.»

Etter en konkret vurdering av bevisene i saken, herunder klagers forklaring og den fremlagte bildedokumentasjonen, har retten kommet til at vilkårene i vegtrafikkloven § 3 er oppfylt, ved at klagers parkering i lovens forstand må anses for unødig å ha forstyrret annet trafikk, slik at vilkårene for å ilegge gebyr var oppfylt. Retten finner dermed ikke grunnlag for å oppheve gebyret som ulovlig. Hvorvidt ileggelsen av gebyret var rimelig eller hensiktsmessig kan retten som nevnte ikke prøve.

Som begrunnelse for sin avgjørelse viser retten til følgende: Det fremgår av forskrift om offentlig parkeringsgebyr § 2 at det kan ilegges parkeringsgebyr også uten at parkeringen var i strid med skilting på stedet, dersom parkeringen må anses å være i strid med bestemmelsen i vegtrafikkloven § 3. Retten finner derfor ikke å legge avgjørende vekt på at det ikke var skiltet med parkering forbudt på den aktuelle veistrekningen. Tvert imot legger retten avgjørende vekt på at minibussen var stor og høy, og at parkeringen både medførte at annen trafikk i samme kjøreretningen måtte legge seg over i motsatt fil, og at sikten i forbindelse med dette må anses redusert. Selv om det var mer enn fem meter til neste vegkryss, anser retten den omstendighet at det lå et veikryss 10-15 meter foran der minibussen stod parkert som en ytterligere risikofaktor, og et moment som ytterligere taler for at vegtrafikkloven § 3 ble overtrådt. Retten er heller ikke enig med klager i at det må anses å være en «ikke-eksisterende» trafikk i området. Av den fremlagte bildedokumentasjonen fremgår det at det passerte minst tre kjøretøy i løpet av de ti minuttene klagers kjøretøy ble observert, og retten legger dermed til grunn at det er en ikke ubetydelig trafikk på den aktuelle veien. Dette støttes også av klagers uoffisielle telling på ca. en bil i hver retning innenfor to minutter. Selv om risikoen for kø må anses liten, er risikoen for at det kommer biler i hver sin retning samtidig forholdsvis stor med en slik trafikk. Når klagers parkering innebærer at en vei med to felt reduseres til ett felt, finner retten at den forstyrret annen trafikk i lovens forstand, særlig sett hen til den lave terskelen for at vegtrafikkloven § 3 skal anses overtrådt. Retten har sett hen til klagers forklaring om forhold knyttet til lading og kjøre- og hviletidsbestemmelsene, men finner ikke at disse forholdene gjorde parkeringen nødvendig. Selv om parkering på depotet på Algarheim oppleves mindre hensiktsmessig for klager, anser retten dette som et fullt ut mulig alternativ. Retten er dessuten også på dette punktet enig med kommunen i at fører av motorvogn selv må være ansvarlig for å ha tilstrekkelig drivstofftil å unngå ulovlig parkering.

Retten har etter dette kommet til at klagen må forkastes, og at det ilagte gebyret stadfestes.

Kommunen har frafalt sitt krav om dekning av sakskostnader, og retten tar derfor ikke stilling til dette.

SLUTNING

Klagen forkastes