NP-2018-TR-1

Rettskraftig avgjørelse ved domstol	Tingrett
Dato	22.10.2018
Ved henvisning	18-123486TVI-OTIR/02 / NP. 2018-TR-1 (Norpark-intern henvisning) / (Billettholderlimdommen)
Stikkord	Godt synlig
Sammendrag	Billettholder falt ned som følge av varmt vær. Retten uttalte at “[d]et forhold at parkeringsbeviset senere løsnet som følge av varmepåkjenning lå utenfor saksøkerens kontroll.” Etter en samlet vurdering av de konkrete omstendighetene i denne saken, satt retten kontrollavgiften til side i sin helhet.
Saksgang	18-123486TVI-OTIR/02

Saken gjelder ileggelse av kontrollavgift etter privatrettslige parkeringsbestemmelser.

Sakens bakgrunn Brattlikollen Boligsameie har fastsatt parkeringsbestemmelser i sameiet. Parkeringsplassene er merket med skilt, hvorfra det hitsettes:

Parkering er kun tillatt for beboere med gyldig, synlig p-bevis.

Brudd på bestemmelsene kan medføre kontrollavgift og eventuell borttauing for eiers/førers regning og risiko. Privatrettslig regulering og håndheving. Se standardvilkår.

PARKERINGSVILKÅR

Området håndheves etter privatrettslige regler samt parkeringsforskriften av 16. mars 2016 nr. 260, kap. 3, 8 og 9. Fører aksepterer de skiltede parkeringsvilkår ved hensettelse av kjøretøy, selv om føreren ikke forlater det.

Førerens plikter

1. Parkering må skje i tråd med oppmerking/skilting. Fører har undersøkelsesplikt.2. Kjøretøyets kjennemerke må være registrert elektronisk ved parkering dersom dette er påkrevet på området. Alternativt må gyldig p-tillatelse ligge plassert godt synlig bak frontruten for kontroll.

Sanksjoner ved brudd på førers plikter

Ved parkering i strid med førers plikter utstedes normalt en kontrollsanksjon på kr 600. (…)

Boligsameiet har inngått avtale med saksøkte om kontroll av parkeringen.

Den 4. juni 2018 kl. 0430 ble saksøker ilagt en kontrollavgift med 600 kroner for parkering på stedet. På blanketten er det vist til «ikke kontrollerbar parkeringstillatelse» som begrunnelse.

Saksøker påklaget kontrollavgiften 2. juli 2018, men saksøkte tok ikke klagen til følge. Saken ble deretter behandlet av parkeringsklagenemnda, som heller ikke tok saksøkers klage til følge i vedtak av 13. august 2018. Fra vedtaket gjengis:

Nemmda fant det sannsynliggjort at klagers kjøretøy sto parkert i strid med de skiltede vilkårene for parkering, da parkeringstillatelsen hadde falt ned slik at den var delvis skjult og ikke godt synlig ved kontroll.

Nemnda uttalte på at det er fører som må våre ansvarlig for at parkeringstillatelsen er lagt eller festet på en slik måte at den til enhver tid er fullt leselig for kontroll. Nemnda uttalte at bilfører har plikt til å forvisse seg om at kjøretøyet er lovlig parkert, jf. vegtrafikkloven § 5 første ledd. Bestemmelsen angir en streng aktsomhetsnorm. Nemnda uttalte at bilfører i alle tilfelle må være nærmest til å bære risikoen for hva som skjer inne i en bil som parkeringsvirksomheten ikke har tilgang til.

Avslutningsvis viste nemnda til at det ikke er grunnlag for å gi medhold ved fremleggelse av gyldig parkeringstillatelse i ettertid i saker hvor det er skiltet parkering mot parkeringstillatelse, og tillatelsen ikke lå godt synlig for kontroll.

Ved stevning mottatt 21. august 2018 ble saken brakt inn for tingretten. Tilsvar ble mottatt 13. september 2018. Partene ønsket skriftlig behandling. Retten samtykket til dette, jf. tvisteloven § 10-3 første ledd.

Saksøker har i korte trekk gjort gjeldende:

Det er ikke rettslig grunnlag for å opprettholde kontrollsanksjonen.

Det er på det rene at jeg hadde tillatelse til å parkere på den aktuelle plassen. Tillatelsen var parkert godt synlig i frontruten og festet på anbefalt måte med en plastholder. På grunn av uvanlig varmepåkjenning gjennom frontruten mens bilen sto parkert gjennom helgen 1.-3. juni 2018, løsnet imidlertid tillatelsen fra plastholderen og falt ned. Den lå derfor bare halvveis synlig på kontrolltidspunktet kl. 04.30 mandag morgen.

Ved å feste tillatelsen på anbefalt måte, mener jeg at jeg har overholdt den aktsomhetsplikten som påligger fører for å sikre at parkeringstillatelsen skal ligge godt synlig i frontruten for kontroll. Det kan ikke være riktig å operere med objektivt ansvar ved vilkårsparkering når parkeringsforskriftens hjemmelslov opererer med uaktsomhet som skyldkrav, jf. vegtrafikkloven §§ 3 og 31 første ledd.

Det er nedlagt slik påstand:

1. P-Service AS’ kontrollsanksjon nr. 25308010 oppheves. 
2. P-Service AS dømmes til å betale sakens omkostninger.

Saksøkte har i korte trekk gjort gjeldende:

Saksøker ble ilagt kontrollsanksjonen fordi kjøretøyet stod parkert uten synlig parkeringsbevis på et sted det det er forbeholdt parkering for beboere med gyldig p-bevis synlig i bilens frontvindu.

Fører plikter å påse at parkeringsbeviset ligger godt synlig for kontroll før man forlater kjøretøyet. Det er bilførers ansvar å påse at man til enhver tid følger de gitte vilkår ved parkering, og bilfører pålegges etter dette en streng aktsomhetsplikt. Kravet til at parkeringstillatelsen skal plasseres godt synlig bak frontruten kan ikke sies å være oppfylt der parkeringstillatelsen eksempelvis har sklidd ned bak skyggefeltet på frontruten, eller der det er lagt i en fordypning bak en skjerm eller lignende.

Det er nedlagt slik påstand:

1. A dømmes til innen 14 dager etter dommens forkynnelse å betale til P-Service AS kr 600, med tillegg av forsinkelsesrente fra 06. juli 2018 til betaling finner sted. 
2. A dømmes til å dekke sakens omkostninger for tingretten.

Rettens vurdering

Parkering på den aktuelle plassen tilhørende Brattlikollen Boligsameie reguleres etter privatrettslige regler. Retten legger til grunn at det ved ileggelse av kontrollsanksjon ikke gjelder andre krav til bevis enn hva som ellers gjelder i sivile saker, altså et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Det er i nærværende sak ikke bestridt at saksøkte har anledning til å innkreve kontrollsanksjoner for overtredelse av parkeringsvilkårene på de oppmerkede parkeringsplassene. Hjemmelen bygger på den realavtale som inngås mellom fører av bilen og kontrollselskapet idet bilføreren parkerer bilen. Bilføreren aksepterer samtidig de ensidig fastsatte parkeringsvilkårene ved å parkere bilen på parkeringsplassen.

Det er heller ikke bestridt at saksøker hadde tillatelse til å parkere på den aktuelle parkeringsplassen, og at han hadde parkeringsbevis for dette.

Ut fra bevisførselen finner retten det sannsynliggjort at saksøkers parkeringsbevis var plassert i en billettholder som var limt til frontruten da saksøker parkerte bilen fredag ettermiddag 1. juni 2018. Parkeringsbeviset lå følgelig på dette tidspunktet godt synlig for kontroll i samsvar med parkeringsvilkårene. Basert på de fremlagte væropplysningene og bildene av billettholderen og parkeringsbeviset, legger retten videre til grunn at det i helgen 2. – 3. juni 2018 var ekstremvarme i Oslo, med temperaturer opp mot 31 varmegrader.

Varmen ledet til at billettholderenn festefunksjon ble ødelagt, slik at parkeringsbeviset falt ned og ble liggende delvis skjult bak skyggefeltet i frontruten. Parkeringsbeviset ble dessuten brunsvidd i varmen. Parkeringsbeviset var følgelig ikke kontrollerbart da bilen ble kontrollert av saksøkte natt til 4. juni 2018, noe som isolert kvalifiserer til avtalebrudd.

Det fremgår ikke direkte av hverken parkeringsvilkårene på stedet eller parkeringsforskriften hvorvidt bilfører er objektivt ansvarlig for at parkeringsbeviset ligger synlig for kontroll gjennom hele perioden bilen er parkert, slik saksøkte synes å ha lagt til grunn. Retten går imidlertid ikke nærmere inn på dette spørsmålet, idet retten finner at kontrollavgiften uansett må settes til side etter punkt 10.1 i standardvilkår for privat parkeringshåndhevelse, som lyder:

«Parkeringsselskapet eller nemnd for parkeringsklager kan helt eller delvis sette til side en ilagt kontrollavgift for så vidt det vil virke urimelig eller i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende.

I urimelighetsvurderingen kan det blant annet legges vekt på årsaken til avtalebruddet, klarheten i avtaleforholdet, om noen av partene kan være å klandre, om parkeringsselskapet har opptrådt i strid med god bransjeskikk og omstendighetene for øvrig.»

Parkeringsskiltet viser til «standardvilkår», og saksøkte har ikke anført at det gjaldt andre regler enn de ovennevnte standardvilkårene for parkering i sameiet. Retten legger til grunn at disse vilkårene gjaldt, og for øvrig at domstolen på lik linje med parkeringsklagenemnda kan sette til side en kontrollavgift under henvisning til punkt 10.1.

Etter rettens syn er det i nærværende sak urimelig å gjøre kontrollavgiften gjeldende. Retten har ved vurderingen lagt avgjørende vekt på at årsaken til avtalebruddet grenser til en force majeure-situasjon, og videre at saksøker ikke er å klandre for at parkeringsbeviset ikke lå synlig på kontrolltidspunktet. Hertil kommer at saksøker, ved å benytte seg av en egenkjøpt billettholder, har gått lengre enn det som i alminnelighet kan forventes for å sikre notoriet rundt oppfyllelse av parkeringsvilkårene. Det forhold at parkeringsbeviset senere løsnet som følge av varmepåkjenning lå utenfor saksøkerens kontroll. Etter en samlet vurdering av de konkrete omstendighetene i denne saken, settes kontrollavgiften derfor til side i sin helhet.

Saksøker har etter dette vunnet saken, og saksøkte pålegges å erstatte saksøkerens sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-2. Saksøker har ikke hatt prosessfullmektig eller betalt for annen rettshjelp. Det er heller ikke krevet godtgjørelse for eget arbeid. Det er således bare aktuelt at saksøkte pålegges å erstatte saksøker det forskuddsbetalte rettsgebyret på 3 955 kroner. Dette blir å refundere ham av motparten som saksomkostninger.

SLUTNING

1. P-Service AS’ kontrollsanksjon nr. 25309010 oppheves. 2. P-Service AS dømmes til å betale A sakens omkostninger med 3 955 – tretusennihundreogfemtifem – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.