NP-2005-TR-1

A, i det følgende omtalt som klager, ble den 18. januar 2-005 ilagt tilleggsavgift. jfr. forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr av 1. oktober 1993 nr. 921 § 13,jfr. § 10, jfr. § 2.

Klager klaget på tilleggsavgiften til Alta kommune, i det følgende omtalt som innklagede, ved brev av 29.januar 2005. Innklagede opprettholdt tilleggsavgiften ved brev av 11. februar 2005.

Ved brev av 4. mars 2005 ba klager om å få sin klage bragt inn for tingretten. På denne bakgrunn sendte innklagede over klagers klage til tingretten den 1. april 2005, jfr. parkeringsforskriften § 19. fjerde ledd, i.f.

Rettsmøte ble avholdt i Alta tingretts lokaler den l0. mai 2005, Tilstede var klager og representant for innklagede. Det ble ført ett vitne, og det ble foretatt dokumentasjon slik det fremgår av rettboken.

Klager har i det vesentligste anført:

Klager hadde gyldig billett, og denne befant seg synlig i frontruten på bilen på det aktuelle tidspunkt. Klager er sikker på dette, da han ved hensettelse av bilen senere samme dag observerte bilettten bli blåst langs dashbordet av et vindpust idet han gikk ut av bilen.

Klager har krav på å bli betraktet som uskyldig inntil det motsatte er bevist, og innklagede må bevise utover rimelig tvil at det ikke lå gyldig billett i frontruten i klagers bil på kontrolltidspunktet.

På bakgrunn av ovenstående bes retten om å ta klagers klage til følge, samt å tilkjenne klager saksomkostninger, i form av tapt arbeidsfortjeneste og kjøring, med kr. 3939,-.

Innkagede har i det vesentligste anført:

Innklagede trenger ikke å bevise egen oppfatning av faktum ut over rimelig tvil. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er nok.

Retten skal ikke ta stilling til kommunens skjønnsutøvelse, og heller ikke til hvorvidt klager rekt faktis hadde billett.