NP-2004-LR-1

Rettskraftig avgjørelse ved domstol	Lagmannsrett
Dato	22-10-2004
Ved henvisning	04-051923KST-HALO / NP-2004-LR-1 (Nøkler mistet i snøen-kjennelsen)
Stikkord	Aktsomhet
Sammendrag	Enstemmig
Saksgang	Ukjent saksnummer i underinstans, men behandlet i Alta tingrett – Lagmannsrett 04-051923KST-HALO

Saken gjelder klage over parkeringsgebyr.

A ble den 2. april 2004 ilagt parkeringsgebyr av Alta kommune. Han påklaget gebyrileggelsen til Alta tingrett, som den 23. juli 2004 avsa kjennelse med slik slutning:

1. Parkeringsgebyr 1623618 ilagt A 
2. april 2004 oppheves.2. Saksomkostninger tilkjennes ikke

Alta kommune har i rett til påkjært kjennelsen. A har tatt til motmæle.

Om saksgangen forut for tingrettens kjennelse vises til kjennelsen side 2.

Alta kommune har i hovedsak anført:

Tingrettens avgjørelse er basert på feil bevisbedømmelse og feil lovanvendelse. Det er ikke omtvistet at bilen sto parkert på en sted hvor parkering ikke var tillatt og i strid med skilt 376. Det bestrides imidlertid at A hadde mistet bilnøklene i snøen utenfor. Trafikkbetjentene som kom til stedet snakket med en kvinne fra verandaen i den aktuelle leiligheten, som hevdet at nøklene befant seg der, men at hun ikke kunne flytte bilen. Forholdet kan bekreftes gjennom vitneførsel.

Parkeringen må ha vart minst 1 ½ time, noe som selvsagt er mye lengre enn det som betraktes som ”kortest mulig stans for av- eller påstigning og av- eller pålessing”, jf. trafikkreglene § 1 bokstav k). Det å hente reservenøkler faller ikke inn under noen av alternativene. Dersom parkeringen skyldes at nøkkelen ble mistet utenfor bilen, må dette regnes som uaktsomt i forhold til vegtrafikklovens regler. Det foreligger ingen forhold som tilsier fritak for gebyr på grunn av nødrett. Tingrettens vurdering av forvaltningens frie skjønn ligger dessuten utenfor dens kompetanse.

Det bes avholdt muntlige forhandlinger om kjæremålet.

Det er nedlagt slik påstand:

1. A dømmes til å betale kr. 500,- i gebyr til Alta kommune innen 14 dager fra kjæremålets forkynnelse med tillegg av rente etter lov om forsinket betaling fra forfall og til betaling skjer.
2. A dømmes til å betale sakens fulle omkostninger med tillegg av rente etter lov om forsinket betaling fra forfall 14 dager etter kjæremålets forkynnelse og til betaling skjer.

A har i hovedsak anført:

Det er ikke grunnlag for å hevde at de faktiske forhold er annerledes enn slik A forklarer. Det vises spesielt til at nøkkelen faktisk ble funnet utenfor huset da snøen forsvant. Når nøkkelen var mistet, var det umulig for kjæremotparten å flytte bilen innenfor det tidsrom som regnes for kortest mulig stans. Han hadde dermed ikke mulighet til å holde seg innenfor loven. Det kan ikke foreligge ansvar med mindre lengden av stansen kan bebreides ham som forsettlig eller uaktsomt. Å miste nøkkelen er et hendelig uhell, og ikke uaktsomt. A gjorde hva han kunne for å flytte bilen raskest mulig.

Det er nedlagt slik påstand:

1. Kjæremålet forkastes.
2. Alta kommune v/ordføreren dømmes til å erstatte A hans saksomkostninger med tillegg av rente etter lov om forsinket betaling fra forfall inntil betaling skjer.

Lagmannretten er kommet til at kjæremålet må tas til følge og bemerker:

Klage over parkeringsgebyr behandles etter straffeprosesslovens regler, jf. forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr § 20. Vanlige strafferettslige beviskrav gjelder for faktum i saken, jf. Rt. 1998 side 291, og det subjektive skyldkrav er forsett eller uaktsomhet, jf. Rt. 1997 side 2027.

Lagmannsretten finner ikke at det foreligger særlige grunner som tilsier muntlig forhandling om kjæremålet, jf. straffeprosessloven § 387, jf. § 385.

A har i klage til Alta kommune over ileggelse av parkeringsbot og i brev av 11. mai 2004 til samme etat, anført at han den 2. april 2004, på grunn av glatt føre, kjørte frem til inngangsdøra ved Myrullveien 19 D i Alta for å slippe av sin samboer og nyfødte datter. Han stoppet bilen og bar sin datter inn i en leilighet på den aktuelle adressen. Da han deretter skulle flytte bilen, oppdaget han at nøklene var mistet mens han bar inn datteren, og han måtte bruke atskillig tid for å få hentet reservenøkler til bilen. Det er ikke bestridt at stedet ikke var tillatt for alminnelig parkering, at selve parkeringen i utgangspunktet var forsettlig eller at bilen ble stående i lengre tid enn hva som er påkrevet for ”kortest mulig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing”, jf. trafikkreglene § 1 nr. 1 k). På bakgrunn av bevisbyrdereglene legger lagmannsretten As forklaring om faktum til grunn for saken.

Parkeringsgebyr ble ilagt kl. 15.20 den aktuelle dagen, etter at trafikkbetjenter fra kommunen hadde observert bilen parkert i ca. 9 minutter uten å ha sett aktivitet i nærheten.

Gebyret er ilagt med hjemmel i forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr § 14 første ledd, jf. skiltforskriften § 8 (skilt nr. 376 og 372).

Spørsmålet i saken er hvorvidt det kan bebreides A som uaktsomt at bilen ble stående parkert utenfor Myrullveien 19 D mens han hentet reservenøklene. Av sammenhengen fremgår at A stoppet bilen og tok nøklene med seg da han skulle bære sin datter inn i leiligheten. På vei til eller fra inngangsdøra har han mistet nøkkelen i snøen, og kunne der og da ikke finne den.

Lagmannsretten finner det klart at forholdet må karakteriseres som uaktsomt. A var klar over at han straks etter parkeringen måtte flytte bilen og det må i denne sammenhengen kreves at han har kontroll på hvor nøkkelen befinner seg. Det kan ikke ses påberopt omstendigheter som tilsier at det i den aktuelle situasjonen var klart upåregnelig at nøkkelen kunne falle på bakken.

Både de objektive og subjektive vilkår for ileggelse av gebyr er etter dette til stede, og As klage tas ikke til følge. Den konkrete hensiktsmessigheten av gebyrileggelse kan ikke prøves av domstolene.

Lagmannsretten har behandlet saken etter kjæremål fra det offentlige. Det foreligger i en slik situasjon ikke hjemmel i straffeprosessloven kapitel 30 for å idømme saksomkostninger for lagmannsretten.

Kjennelsen er enstemmig.

S l u t n i n g :

1. As klage over Alta kommunes ileggelse av parkeringsgebyr tas ikke til følge. 2. Saksomkostninger idømmes ikke.