
ROMERIKE OG GLÅMDAL TINGRETT
| Avsagt: | 29.10.202429 . oktober 2024 |
| Saksnr.: | 24-112899ENE-TROGfTLST |
| Dommer: | Tingrettsdommer Ellen Nyhus |
| Saken gjelder: | Klage over ilagt parkeringsgebyr |
| Trondheim kommune | Advokat Åsa Kornelia Bakk Sveine |
Mia Adele Gyllensten Johansen
mot
Lørenskog kommune
Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
KJENNELSE
Saken gjelder klage over ilagt parkeringsgebyr.
Kort om sakens bakgrunn
Mia Adele Gyllensten Johansen ble 2. ju ni 2024 ilagt et parkeringsgebyr på 900 kroner for parkering av bil med registreringsnummer EV36021 ved Fjellveien 18 i Lørenskog
komm une.
Hun klaget samme dag over parkeringsgebyret og viste til at hun hadde stått på privat grunn markert med skilt på to bi loppstillingsplasser tilhørende Fjellveien 18.
Lørenskog kommune besvarte klagen i brev 18.juni 2024 og fant ikke grunnlag for å oppheve eller frafalle gebyret. K lager ble gjort oppmerksom på adgangen til. å bringe saken inn for retten etter forskrift om offentl ig parkeringsregulering og parkeringsgebyr § 7.
Klagen ble utdypet i e-post 8.juli 2024 fra Tonje Tønder etter fullmakt fra klager Gyllensten Johansen og eier av Fjellveien 18 Jensine Gustafsson Korperud.
Lørenskog kom mune sendte 17. juli 2024 klagen ti l Romerike og Glåmdal tingrett for videre behandling.
Begge parter fikk anledning til å komme med merknader. Da partene ønsket å føre vitner, ble det besl uttet m untlige forhandlinger, som ble avholdt 1 1. oktober 2024.
Klageren, Mia Adele Gyllensten Johansen, har anført at vedtaket om ileggelse av gebyr må oppheves på grunn av mangler og feil, herunder manglende kom petanse.
Hun anførte også at de objektive vilkår for å ilegge gebyr ikke er oppfylt. Bilen sto på privat grunn, men mynd ighetsutøvelse på privat eiendom kan ikke strekke seg lengre enn nødvendig. Det er en grense, og det må være trafikale hensyn som setter begrensninger for komm unens myndighetsutøvelse. Den private parkeringen medfører ingen trafikkfarlig situasjon. Det er ikke behov for å bruke den offentlige veibanen for å komme seg inn i
bi len, eller bruke deler av veibanen for å rygge ut iveien. Det er god plass for møtende biler ved siden av parkeringen.
Uansett er det subjektive vilkår uaktsomhet ikke oppfylt. Tidligere eier har opplyst at det har vært parkering på det aktuelle området i 40 år, og at tidligere eier muntlig har hatt
ti llatelse til å parkere på det aktuelle området. Parkering har aldri vært noe problem og ingen har tidligere fått bot for å parkere der. Kommunen har vært klar over dette. Rett til parkering må anses hevdet .
Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
Klagemotpart, Lørenskog kommune har anført at klagen ikke må tas til følge.
Bilen var hensatt i et område skiltet med sone parkering forbudt skilt 376.2 som ble godkjent av Statens Vegvesen i edtak 19. oktober 2018. Skiltet er godt synlig ved innkjøring ibegge ender av Fjellveien.
Kommunen viste til vegtrafikkloven § 5 om at enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt og rette seg etter påbud og forbud som gis. Man har en aktiv undersøkelsesplikt før man parkerer , som innebærer at man må forvisse seg om at man parkerer riktig.
Fjellveien er regulert med parkering forbudt fordi det er en smal · ei. . Kommunen har ikke anledning til å tilJate parkering langs Fjell eien.
Klager sto parkert på privat grunn, men eierforholdet har ingen betydning. Parkering forbudt skilt er også gyldig på arealet ved siden a eien, også kalt veiens skulder, som er en del av veiens konstruksjon .
Skiltet som angir privat parkering er satt opp av privat grunneier. Skiltet er ikke godkjent av Statens Vegvesen og ikke gyldig.
Rettens vurdering
Mia Adele Gyllensten Johansen ble 2. juni 2024 ilagt gebyr for parkering av EV3602 l ved Fjellveien 18 i Lørenskog kommune.
Med hjemmel i vegtrafikkloven § 5 er Statens vegvesen gitt kompetanse til å treffe vedtak for «offentlig og privat veg» om å sette opp eller ta ned skilt som blant annet regulerer parkering (skiltmyndigheten) jf. skiltforskriften § 28 nr. Iførste .ledd. Statens vegvesen fattet 19. oktober 2018 vedtak om soneparkering iFjellveien. Ved begge innkjøringer til Fjellveien er det satt opp skilt 376.2 som angir sone parkering forbudt ihenh.old til dette vedtaket. Lørenskog kommune er delegert myndighet til å håndheve ordningen med parkeringsgebyr i kommunen.
Partene er enige om at klagerens bil sto parkert langs Fjellveien og at den sto innenfor eiendomsgrensen til eiendommen Fjellveien 18. Retten I.egger også til grunn at eieren a Fjellveien 18 har gitt klageren tillatelse til å parkere på eiendommen. Klageren er eierens venninne og fikk beskjed om å parkere på det angitte stedet mens hun var på besøk .
Parkeringsgebyret er ilagt med hjemmel i. vegtrafikkloven § 31 a og forskrift 18. mars 2016 om offentlig parkeringsgebyr. Virkeområdet for forskriften fremgår av § I som lyder:
Denne forskrift gjelder 01 ertredelser av bestemmelser om stans og parkering av motorvogn eller tilhenger til motorvogn på veg åpen for alminnelig ferdsel , jf trafikkreglene 1 og som ikke omfatte avforskrift om vilkårsparkering for allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer.
Veitrafikkloven har ingen definisjon av begrepet « eg åpen for alminnelig ferdsel». Men trafikkreglene § 1 første ledd som forskriften viser til, definerer vei som følger:
Veg: Offentlig eller privat veg, gate eller plas (herunder opplagsplass, holdeplass, bru, vinterveg unntatt merket løypefor beltemotorsykkel, ferjekai eller annen kai som står i umiddelbar forbindelse med veg) som er åpenfor alminnelig ferdsel .
I vegloven § 1 er vei definert som følger:
Offentlig veg eller veg eller gate som er openfor allmennferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reg/ane i kap. IV Alle andre vegar eller gater blir i denne lov å reknefor private.
Til veg blir og rekna opplagsplass, parkeringsplass , bru, ferjekai eller anna kai som står i beinveges samband med veg eller gate.
Det er ikke bestridt at Fjellveien er en kommunal vei som blir vedlikeholdt og driftet av Lørenskog kommune. Veien er åpen for alminnelig ferdsel og må utvilsomt karakteriseres som en offentlig vei.
Spørsmålet er om stedet der klagerens bil sto parkert var i <<Umiddelbar forbindelse med veg» eller «beinveges samband med eg eller gate» som er et vilkår for å ilegge parkeringsgebyr på privat eiendom.
Høyesterett kom i Rt-1 997-637 til at en kommune hadde rett til å ilegge avgift på parkeringsplasser på privat grunn som lå langs og i umiddelbar tilknytning til offentlig vei. Høyesterett tok utgangspunkt idefinisjonen ivegloven § 1 annet ledd og uttalte:
Denne bestemmelsen synes å åpne for at også større parkeringsplasser på privat grunn kan bli regnet som en del av den offentlige veien, forutsatt «beinveges samband» med veien.
Vår sak gjelder gebyr for overtredelse av forbud mot parkering en annen type gebyr enn i saken for Høyesterett. Men det sentrale i avgjørelsen er at privat grunn kan anses som offentli.g vei hvor det er adgang til å ilegge offentlige gebyrer.
Med henvisning til bilder som er fremlagt isaken legger retten ti.I grunn at stedet bilen sto står i «beinvegs samband» med eien. Arealet mellom eibanen og den oppsatte tømmerveggen må anses som en del av veiens skulder. Området fremstår som en integrert del av veisystemet hvor trafikale hensyn knyttet til fremkommelighet for utrykningskjøretøy og brøyting gjør seg gjeldende. Retten mener derfor at kommunen har adgang til å ilegge gebyr for parkering på et aktuelle området.
Retten kan ikke se at det er en saksbehandlingsfeil at trafikkbetjenten ikke vurderte trafikale hensyn da gebyret ble ilagt eller at det der grunnlag for å oppheve gebyret på grunn av kompetansemangel hos trafikkbetjenten. De trafikale hensyn bak parkeringsforbudet ble vurdert av Statens veivesen da vedtak om soneparkering ble fattet i 2018. Retten skal ikke prøve hensiktsmessigheten av dette vedtaket.
Huseierens anførsel, formidlet ia klageren, om at hun som eier av Fjellveien 18 har hevdet rett til å parkere utenfor eiendommen kan ikke føre frem. Det foreligger uansett ingen dokumentasjon på at kommunen har gitt unntak fra parkeringsforbudet iFjellveien , som også gjaldt før vedtaket om soneparkering i 2018. E-poster fra tidligere eier der det opplyses at han tidligere ikke har bl itt ilagt gebyr ved parkering kan ikke anses som dokumentasjon på at kommunen har gitt unntak fra parkeringsforbudet. Nåværende eier av
Fjellveien 18 kan ikke sies å ha vært i aktsom god tro uten å ha gjort noen undersøkelser i
kommunen om en slik påstått rett.
Når det gjelder de subjekti e vilkår vises til vegtrafikkloven § 5 der det heter:
Enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og skal rette seg etter deforbud og påbud som gis på denne måte.
Skyldkravet er uaktsomhet, som innebærer at enhver må forvisse seg om at parkering er i samsvar med gjeldende regler. Idenne saken har klager utvilsomt vært klar over at Fjellveien er merket med sone parkering forbudt. Skiltene er godt synlig ved alle innkjøringer til Fjellveien. Klager har likevel valgt å forholde seg til informasjon hun fikk fra sin venninne om at det likevel var l.ov å parkere på eiskulderen utenfor venninnens ei.endom Fjellveien 18. Skiltet med «Privat parkering» fremstår åpenbart ikke som et offentlig skilt som gir unntak fra forbudet i hele sonen.
Retten har kommet til at både objekti e og subjektive ilkår for å ilegge parkering sgebyret er oppfylt og at klagen ikke tas til følge.
Det er ikke lagt ned påstand om saksomkostninger.
SLUTNING
Mia Adele Gyllensten Johansens klage o er parkeringsgebyr ilagt 2. juni 2024 av Lørenskog kommune tas ikke til følge.
***
Veiledning om anke vedlegges.
Retten hevet

Ellen Nyh us
R e t t l e d n i n g o m a n k e ( k l a g e ) o v e r p a r k e r i n g s g e b y r
s a k o m k l a g e
Rettens kjennelse (a gjørelse) kan anke til lagmannsretten.
Ankefristen er to uker fra den dagen rettens avgjørelse ble meddelt deg. Du kan anke skriftlig eller muntlig. Anken skal settes fram for tingretten.
Skriftlig anke må være poststemplet innen utløpet av toukersfristen . I anken bør du gi en tydelig og uttømmende redegjørelse for hva du mener er uriktig i rettens avgjørelse.
Du kan også anke muntlig ved å henvende deg personlig til retten. For å unngå venting, bør du kontakte retten over telefon på forhånd for å avtale tid. Du bør ta kontakt med retten i god tid før utløpet av toukersfristen og du bør ta med deg a11e dokumenter skisser og lignende som kan være av betydning i saken.
LagmannsreUen vil deretter avgjøre anken på grunnlag av saksdokumentene uten ytterligere varsel til deg.
Dersom du ikke følger rettledningen ovenfor, risikerer du at anken ikke blir realitetsbehandlet.
Originaldokumentet er lastet opp som: Kjennelse av 29.10.24 fra Romerike og Gla╠èmdal Tingrett – veiskulder