TOSL-2022-160708
| Instans | Oslo tingrett – Dom |
|---|---|
| Dato | 2023-01-09 |
| Publisert | TOSL-2022-160708 |
| Stikkord | Veitrafikk. Klage på parkeringsgebyr. |
| Sammendrag | Saken gjelder tvist om betaling av kontrollavgift for parkering på gjesteparkeringsplass på privat parkeringsanlegg. Tingretten fant at saksøker skulle frifinnes for kontrollaksjonen. (Sammendrag ved Lovdata.) |
| Saksgang | Oslo tingrett TOSL-2022-160708 (22-160708TVI-TOSL/04). |
| Parter | A mot P-Service AS (Selvprosederende). |
| Forfatter | Dommerfullmektig med alminnelig fullmakt Monica Magdalena Zak. |
| Henvisninger i teksten | Lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse (1916) §2, §5 | Tvisteloven (2005) §10-1, §10-4, §20-2, §20-5, kap10 |
Saken gjelder tvist om betaling av kontrollavgift for parkering på gjesteparkeringsplass på privat parkeringsanlegg.
Framstilling av saken
Selskapet P-Service AS (saksøkte) drifter og ivaretar parkeringskontrollen på parkeringsplassene tilhørende [sameie] i Oslo. Gjeldende parkeringsbestemmelser fremgår av skilting på stedet.
Kjøretøy med registreringsnummer [kjennemerke] ble 23. april 2022 ilagt en kontrollsanksjon på 330 kroner for urettmessig å ha parkert på gjesteparkingsplassen til sameiet. Eier av bilen, A, som er beboer og styreleder i sameiet, påklaget kontrollsanksjonen idet han hevdet at parkeringen ikke var i strid med skiltingen på stedet. Det ble blant annet vist til at bilen, selv om den er registret på ham, ble disponert av hans bror den aktuelle dagen. Det ble hevdet at parkeringen var i henhold til gjeldende parkeringsbestemmelser.
P-Service AS tok ikke klagen til følge. A brakte etter dette saken inn for Parkeringsklagenemda, som den 21. oktober 2022 traff enstemmig vedtak med slik slutning:
Klager ble ikke gitt medhold, og kontrollsanksjonen som ble satt ned fra 330 til 300 kroner av virksomheten, opprettholdes.
Det fremgår av begrunnelsen at nemnda ikke fant det tilstrekkelig dokumentert hvem som hadde benyttet kjøretøyet den aktuelle dagen og hvem som bruker kjøretøyet til vanlig.
Ved stevning datert 1. november 2022 ble saken brakt inn for retten. P-Service AS bestred kravet om frifinnelse i tilsvar av 30. november 2022. Saken behandles etter reglene for småkravprosess, jf. tvisteloven § 10-1 andre ledd bokstav b, og rettsmøte for muntlig sluttbehandling ble avholdt 9. januar 2023. Saken ble deretter tatt opp til doms.
Saksøker – A – har i korte trekk anført:
Det foreligger ikke grunnlag for ileggelse av kontrollsanksjon i saken da parkeringen er skjedd i henhold til gjeldende parkeringsbestemmelser. Slik skiltingen er formulert, må det avgjørende være om den som har benyttet parkeringsplassen er en «gjest» hos noen i sameiet, ikke hvem som er juridisk eier av bilen.
Det bestrides ikke at den aktuelle bilen er eid av saksøker, som er beboer i sameiet. Bilen er imidlertid en utleiebil, som saksøker leier ut gjennom bildelingstjenesten Getaround (tidligere nabobil). Bilen benyttes også tidsvis av saksøkers bror, som kan reservere bilen i Getaround-appen. Det var saksøkers bror som brukte bilen den aktuelle dagen, og han parkerte da på gjesteparkeringen i forbindelse med at han var på besøk hos saksøker. Broren har tilgang til et gjesteparkeringsbevis, som han la i forruten.
Fører av bilen, saksøkers bror, kan ikke anses å ha opptrådt uaktsomt i saken. Han har parkert på anvist gjesteparkering og benyttet gjesteparkeringsbevis, slik skiltingen krever. Broren har også benyttet gjesteparkeringen en rekke ganger tidligere med samme bil når han har vært på besøk, uten at parkeringsselskapet da har reagert. De aktuelle skiltene med parkeringsbestemmelser inneholder for øvrig en rekke feil, herunder når det gjelder informasjon om hvilket selskap som drifter parkeringskontrollen og hvilken bøtesats det opereres med. Sistnevnte forhold underbygger at driften av parkeringskontrollen ikke er like ryddig og ordnet som P-Service AS hevder.
Saksøker har nedlagt slik påstand:
- A frikjennes for kontrollsanksjonen.
- P-Service AS dømmes til å betale A sakskostnader for tingretten.
Saksøkte – P-Service AS – har i korte trekk anført:
Parkeringsklagenemndas avgjørelse er riktig. Bilfører har i dette tilfellet ikke opptrådt tilstrekkelig aktsomt da han parkerte bilen på gjesteparkeringsplassen. Det vises til at den som parkerer bilen har en undersøkelsesplikt og et selvstendig ansvar for å overholde parkeringsreguleringen som gjelder på stedet. Området er godt skiltet og en normalt oppmerksom fører vil forstå at det var tale om en gjesteparkering og at beboere ikke kan benytte gjesteparkeringsplassene. Man blir heller ikke gjest ved å legge et gjesteparkeringskort i bilen.
Saksøkte har nedlagt slik påstand:
- A dømmes til innen 14 dager etter dommens forkynnelse å betale til P-Service AS kr 300, med tillegg av forsinkelsesrente fra 14. mai2022 til betaling finner sted.
- A dømmes til å dekke sakens omkostninger for tingretten.
Rettens vurdering
Saken behandles etter tvistelovens regler om småkravsprosess, jf. tvisteloven kapittel 10. Domsgrunnene er utformet i tråd med tvisteloven § 10-4 (4) hvoretter dommen kort forklarer hva saken gjelder, gjengir partenes påstander og påstandsgrunnlag, samt redegjør for de momenter som retten har lagt avgjørende vekt på.
Retten er kommet til at parkeringen må anses å være i overenstemmelse med reguleringen på stedet. Det foreligger derfor ikke grunnlag for ileggelse av kontrollsanksjon. Retten bemerker innledningsvis at det fremstår å være enighet om at grunneier, i dette tilfellet sameiet, rettsgyldig kan fastsette privatrettslige parkeringsbestemmelser med kontrollavgift ved overtredelse, og at sameiet i dette tilfellet har inngått avtale med P-Service AS vedrørende håndheving av parkeringsbestemmelsene.
Det er videre uomtvistet at bilen det er tale om har stått parkert på en gjesteparkeringsplass med et gyldig «gjesteparkeringskort» i forruten. Det synes også å være enighet om at beboere i sameiet ikke har adgang til å stå parkert på parkeringsplassene som er forbeholdt gjester, noe som også fremgår av skiltene.
På bakgrunn av bevisførselen er retten kommet til at saksøker har sannsynliggjort at det var saksøkers bror, B, som den aktuelle dagen disponerte bilen og parkerte på gjesteparkeringsplassen i forbindelse at han besøkte saksøker. Retten viser her til saksøker og brorens forklaringer, som på dette punkt er sammenfallende. Videre finner retten det bevist at det aktuelle kjøretøyet er et kjøretøy som saksøker jevnlig leier ut gjennom bildelingstjenesten Getaround og at også saksøkers bror har mulighet til å reservere bilen i Getaround-appen, når han har behov for å bruke den. Også her viser retten til saksøker og brorens forklaring, og at de begge i sine forklaringer omtalte bilen om «leiebilen». Bilder tatt av kjøretøyet den aktuelle dagen viser også at den en utstyrt med en stor «Getaround»-logo på sidene, noe som underbygger forklaringene. Saksøker har under henvisning til bilens bruk forklart at bilen normalt ikke parkeres på sameiets område, og at saksøker benytter seg av gateparkering. Nevnte forhold får etter rettens syn betydning for vurderingen av brorens omstridte parkering.
Kontrollaksjonen er i dette tilfellet ilagt under henvisning til brudd på parkeringsreguleringen for gjesteparkeringsplassene til sameiet. Den aktuelle parkeringsreguleringen som er anført overtrådt følger av skilter på stedet, som lyder slik: «Gjesteparkering, se anvisninger på skilt» og «Gjesteparkering. Kun tillat med gjestekort utenom barnehagens åpningstider. [Parkering forbudt-symbol] for beboere/naboer».
I likhet med det parkeringsklagenemnda har lagt til grunn, mener retten at skiltene må forstås slik at når det kreves at man er «gjest» for å stå lovlig parkert, innebærer dette at fører av bilen må kunne anses for besøkende til sameiet for å oppfylle vilkåret. Det å inneha et gjesteparkeringskort vil ikke i seg selv dermed være tilstrekkelig til å kunne benytte parkeringsplassene, og beboere i sameiet vil ikke ha adgang til å parkere der, noe som eksplisitt også følger av skiltingen.
Dersom det først er en realitet i at parkeringen er gjort av en besøkende til sameiet, mener retten imidlertid at det ikke være avgjørende hvem som er registret som eier av den aktuelle bilen, heller ikke om det er tale om en beboer, slik skiltene er formulert. Slik retten ser det er må vedkommende fører fortsatt da anses å falle inn under det som er en naturlig forståelse av å være «gjest» til sameiet, med adgang til å benytte gjesteparkeringen, forutsatt at vedkommende reelt sett er den som disponerer bilen.
I dette tilfellet er retten kommet til at det nevnte situasjon må anses bevist. Det vises her til rettens bevisbedømmelse over, herunder at saksøkers bror jevnlig har adgang til og disponerer den aktuelle bilen. Ettersom broren den aktuelle dagen parkerte bilen på gjesteparkeringen i forbindelse med at han var på besøk hos saksøker, mener retten at broren har hatt adgang til å parkere på parkeringsplassen reservert for «gjester». I vår sak hadde broren også benyttet gyldig «gjesteparkeringskort», slik skiltene krever, og parkeringen må dermed anses å overholde de gjeldende parkeringsbestemmelsene.
Saksøker skal etter dette frifinnes for kontrollaksjonen.
Sakskostnader
Med det resultat retten er kommet til har A fått fullt medhold.
Av tvisteloven § 20-2 første ledd følger at den part som har vunnet saken i utgangspunktet har krav på full erstatning for sine sakskostnader av motparten. Retten kan ikke se at det foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig at P-Service AS fullt ut eller delvis skal fritas for erstatningsansvaret i henhold til unntaksbestemmelsen i tvisteloven § 20-2 tredje ledd.
Saksøker har fremmet krav om erstatning for sakskostnader i saken med til sammen 6060 kroner, hvorav 2935 kroner knytter seg til rettsgebyret, 2625 kroner knytter seg til «rimelig godtgjøring for eget arbeid med saken», jf. tvisteloven § 20-5 første ledd tredje punktum og 500 kroner er opplyst å knytte seg til «godtgjøring vitne».
Retten bemerker at vilkårene for å tilkjenne parten godtgjørelse for eget arbeid med saken er at arbeidet har vært «særlig omfattende», eller at det «ellers måtte vært utført av prosessfullmektig eller annen fagkyndig hjelper», jf. tvisteloven § 20-5 første ledd tredje punktum. Hovedregelen og utgangspunktet er imidlertid at arbeid nedlagt i egen sak som part, ikke gir krav på sakskostnader, jf. HR-2021-206-U avsnitt 19. Det vises forarbeidenes uttalelser om at «[e]n part må som et utgangspunkt finne seg i å bruke tid og arbeid på sine forretningsmessige og private affærer, også om de leder til rettstvist, uten at kostnadene kan belastes andre», jf. Ot.prp.nr.51 (2004–2005) side 448.
Retten legger til grunn at arbeidet saksøker i dette tilfellet har nedlagt i saken, ikke kan anses å overstige det en må kunne forventes å gjøre i egen sak. Retten kan derfor ikke se at vilkåret om at arbeidet har vært «særlig omfattende» er oppfylt. Vi står heller ikke overfor arbeid som «ellers måtte ha vært utført av en prosessfullmektig eller annen fagkyndig hjelper». Retten viser her til sakstypen det er tale om.
I tråd med nevnte mener retten at saksøker ikke kan kreve dekket godtgjøring for eget arbeid i saken etter tvisteloven § 20-5 første ledd tredje punktum.
Saksøker har som nevnt også krevd 500 kroner i godtgjøring til vitnet, altså hans bror. I henhold til lov av 21. juli 1916 nr. 2 har vitnene krav på at parten erstatter deres utgifter i forbindelse med fremmøtet. Etter lovens § 2 har vitner rett til godtgjøring etter regulativet for reiser innenlands for statens regning. Videre kan vitner – når økonomisk tap er legitimert – tilkjennes dekning for utlegg og tapt arbeidsfortjeneste i den utstrekning det finnes rimelig, jfr. lovens § 5.
I dette tilfellet er det – slik retten ser det – ikke dokumentert noe økonomisk tap hos vitnet i form av tapt arbeidsfortjeneste el. Ei heller er det dokumentert at saksøker selv har hatt utgifter til godtgjørelse av vitnet.
Etter dette mener retten at det kun er erstatning for innbetalt rettsgebyr som kan kreves dekket i sakskostnader for motparten.
Dommen er avsagt innen lovens frist.
DOMSSLUTNING
- A frikjennes for kontrollsanksjonen.
- P-Service AS dømmes innen 2- to – uker fra dommens forkynnelse til å betale A 2935 – totusennihundreogtrettifem – kroner i sakskostnader for tingretten.