ØSTRE INNLANDET TINGRETT

Avsagt:	04.04.2024 i Østre Innlandet tingrett, Hamar
Saksnr.:	24-022624TVI-TOIN/THAM

Dommer:

Dommerfullmektig med allm. fullm. Gro Grytli Mostuen

Saken gjelder:

Prøving av parkeringsklagenemndas vedtak

Trondheim kommune

Advokat Åsa Kornelia Bakk Sveine

mot

Ivar Sigurd Eide

DOM

Sakens bakgrunn

Saken gjelder rettslig overprøving av Parkeringsklagenemndas vedtak 18. januar 2024 i sak mellom Trondheim kommune og Ivar Sigurd Eide, jf. forskrift om vilkårsparkering for allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer (parkeringsforskriften) § 52 åttende ledd.

Trondheim kommune ila den 29. juli 2023 Ivar Sigurd Eide en kontrollsanksjon for å ha parkert på parkeringsplass forbeholdt forflytningshemmede uten gyldig parkerings- tillatelse, jf. parkeringsforskriften § 36 tredje ledd. Det rettslige grunnlaget for kontrollsanksjonen var et midlertidig vedtak om fjerning av eksisterende parkeringsplasser fra Repslagerveita, og opprettelse av midlertidige parkeringsplasser for forflytningshem- mede i Leuthenhaven i Trondheim sentrum. Skiltvedtaket trådte i kraft 26. januar 2022 og varte til 11. november 2023. I denne perioden var en rekke på ni eksisterende, alminnelige parkeringsplasser på Leuthenhaven parkeringsplass omregulert til parkeringsplasser for forflytningshemmede, markert med to skilt som viste at parkeringen var forbeholdt forflytningshemmede i hver ende av rekken.

Saken ble behandlet i Parkeringsklagenemnda 18. januar 2024, hvor Parkeringsklage- nemnda ga Eide medhold og opphevet kontrollsanksjonen. Parkeringsklagenemnda mente det midlertidige skiltvedtaket ikke var i overensstemmelse med parkeringsforskriften § 16. Begrunnelsen var at skiltplanen, som er en del av skiltvedtaket som fremgår av det sentrale Parkeringsregisteret, ikke viste med bilde eller skiltnummer hvilke skilt som skulle settes opp. Parkeringsklagenemnda mente derfor reguleringen ikke kunne håndheves.

Trondheim kommune har ved stevning 8. februar 2024 brakt Parkeringsklagenemndas vedtak inn for rettslig overprøving, jf. parkeringsforskriften § 52 åttende ledd. Planmøte ble avholdt 15. mars 2024. Partene er enige i at saken kan behandles skriftlig, noe retten har samtykket til, jf. tvisteloven § 10-3 første ledd siste punktum.

Saksøker har gjort gjeldende

Det midlertidige skiltvedtaket oppfyller kravene i dagjeldende parkeringsforskrift § 16 annet ledd. Parkeringsklagenemnda har feilaktig lagt til grunn at forskriften stiller krav om at det i skiltvedtaket skal vises med bilde eller skiltnummer hvilke skilt som skal settes opp.

Det midlertidige skiltvedtaket er ikke beheftet med formfeil, selv om overskriften i vedtaket er «Anmodning om loggføring av midlertid skiltvedtak». En eventuell formfeil kan uansett ikke medføre ugyldighet.

Skiltvedtaket er ikke ugyldig som følge av at det er satt av for liten plass til parkerings- plasser for forflytningshemmede, jf. parkeringsforskriften § 63. Det var satt av tilstrekkelig plass til fire parkeringsplasser, men disse var ikke oppmålt. Det er ikke krav til oppmerking av plasser i forbindelse med midlertidig regulering. Uansett kan kravene til størrelse fravikes i midlertidige skiltvedtak.

Saksøkte har ikke vært tilstrekkelig oppmerksom etter vegtrafikkloven § 5. Bestemmelsen inneholder en aktiv undersøkelsesplikt, og praktiseres strengt. Kontrollsanksjonen er derfor lovlig ilagt.

Trondheim kommune har nedlagt følgende påstand:

1. Kommunens kontrollsanksjon kjøretøy for kjøretøy BS 92428, ilagt 29. juli 2023 stadfestes.
2. Ivar Sigurd Eide dømmes til å betale kontrollsanksjonen på 990 kroner til Trondheim kommune.

Saksøkeren har gjort gjeldende

Det midlertidige skiltvedtaket er ugyldig fordi vedtaket ikke ivaretar kravene i parkerings- forskriften § 16 første ledd slik bestemmelsen gjaldt på tidspunktet for kontrollsanksjonen.

Det midlertidige skiltvedtaket er ugyldig på grunn av formfeil, da det ikke tydelig fremgår i vedtaket at det er et midlertidig skiltvedtak.

Det midlertidige skiltvedtaket er ugyldig fordi parkeringsplassene ikke ivaretar krav til størrelse for plasser reservert forflytningshemmede, jf. parkeringsforskriften § 61 jf. § 63.

Saksøktes bil sto plassert utenfor det området som i det midlertidige skiltvedtaket var omregulert til parkeringsplasser for forflytningshemmede, og kontrollsanksjonen er derfor i strid med parkeringsforskriften § 16a.

Saksøkte har vært tilstrekkelig oppmerksom etter vegtrafikkloven § 5. Trondheim kommune har innkrevd uvanlig store avgifter på denne parkeringsplassen, noe som tilsier at også andre har oppfattet skiltingen som uklar.

Ivar Sigurd Eide har nedlagt følgende påstand:

1. Kommunen må dokumentere omfanget av ilagte kontrollavgifter og bli pålagt å refundere samme.
2. Parkeringsklagenemdas vedtak av 18. januar 2024 i sak 29849 opprettholdes.
3. Ivar Sigurd Eide frifinnes.

Rettens vurdering

Innledning og konklusjon

Saken gjelder rettslig overprøving av Parkeringsklagenemndas avgjørelse 18. januar 2024 hvor kontrollsanksjon ilagt av Trondheim kommune 29. juli 2023 ble opphevet.

Retten har kommet til at Parkeringsklagenemndas vedtak skal opprettholdes, men med en annen rettslig begrunnelse enn det Parkeringsklagenemnda bygde på.

Skiltvedtaket ivaretar kravene til skilting

Parkeringsklagenemnda kom til at det midlertidige skiltvedtaket ikke var i tråd med parkeringsforskriften § 16, og at kontrollsanksjonen derfor ikke kunne ilegges.

Parkeringsforskriften § 16 første til tredje ledd hadde følgende ordlyd på tidspunktet for det midlertidige skiltvedtaket:

Før virksomheten kan tilby vilkårsparkering på det enkelte parkeringsområde, skal skiltplan og tilleggsinformasjon for dette området være registrert i sentralt elektronisk register og området skiltet i tråd med skiltplanen, jf. § 17 og § 22.

Virksomheten har ansvaret for å utarbeide og registrere slik skiltplan.

Skiltplanen skal inneholde kart over parkeringsområdets utforming, vise totalt antall plasser og plassering av skilt og betalingsautomater. Tilleggsinformasjonen skal oppsummere tallmaterialet fra skiltplanen og inneholde en vurdering fra virksomheten i henhold til § 62. Opplysningene skal gis ved utfylling av skjema for tilleggsinformasjon. Vegdirektoratet kan stille nærmere krav til skiltplan.

Alle endringer i skiltplanen med tilleggsinformasjon skal registreres i sentralt elektronisk register med angivelse av når endringen trer i kraft. Før endringer i skiltplanen er meldt inn i registeret, kan endringene ikke håndheves.

Innmeldingskravet gjelder ikke for nødvendige reguleringsendringer på inntil 48 timer og heller ikke for midlertidige endringer som følge av akutte hendelser.

Problemstillingen er hvilke krav som kan stilles på bakgrunn av § 16 andre ledd første punktum om at skiltplanen skal inneholde «kart over parkeringsområdets utforming, vise totalt antall plasser og plassering av skilt og betalingsautomater». Parkeringsklagenemnda uttalte følgende:

Nemnda bemerket at det verken i det midlertidige skiltvedtaket eller på skiltplanen er vist med bilde eller skiltnummer hvilke skilt som skal settes opp. Nemnda bemerket at formålet med parkeringsregisteret er at det skal være enkelt for allmennheten å se hvilke reguleringer som gjelder på de ulike parkeringsplassene, samt mulighet for å kunne kontrollere at den faktiske skiltingen er i tråd med skiltplanen.

Skiltplanen inneholder et kart over parkeringsområdets utforming, og det står i vedtaket at det skal settes opp to skilt med skiltnummer 552,807.8. Dette er koden for parkeringsskilt og skilt for forflytningshemmede med parkeringstillatelse, se forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) §§ 12 og

18. Det er altså vist i vedtaket, men ikke på kartet, hvilke skiltnummer som skal settes opp. Etter rettens syn er det ikke et krav i forskriften at skiltnummeret fremgår på selve kartet, så lenge det fremgår i vedtaket. På kartet er området markert som «HC plasser». Det er altså ingen tvil om at det på dette området skal være parkeringsplasser for forflytnings- hemmede.

Videre er det ikke helt klart fra kartet hvor skiltene skal stå, men røde piler viser hvor parkeringsplassene skal opprettes. Etter rettens syn fremgår plasseringen av skiltene av sammenhengen; det skulle settes opp to skilt, og det er da naturlig at disse står i hver ende av det avgrensede området reservert for forflytningshemmede. Dette ble også gjort, og skiltvedtaket er derfor i overensstemmelse med skiltingen på stedet. Retten er derfor ikke enig med nemnda i at skiltvedtaket ikke kan gjøres gjeldende fordi det mangler «bilde eller skiltnummer» for hvilke skilt som skal settes opp.

Skiltvedtaket er ugyldig grunnet andre innholdsmessige mangler

Saksøkte har videre anført at det midlertidige skiltvedtaket er ugyldig fordi parkerings- plassene ikke ivaretar kravet til størrelse på parkeringsplasser tilpasset forflytnings- hemmede, jf. parkeringsforskriften § 61 jf. § 63. Anførselen ble ikke behandlet av Parkeringsklagenemnda.

Retten er enig med saksøkte i at parkeringsplassene ikke ivaretar kravene til størrelse på parkeringsplasser for forflytningshemmede, og at dette må ses i sammenheng med at skiltplanen mangler oversikt over antall plasser og en vurdering av parkeringsplassenes størrelse, jf. parkeringsforskriften § 16 andre ledd.

Det fremgår av § 16 andre ledd første punktum at skiltplanen skal vise totalt antall plasser. Av § 16 andre ledd andre punktum, jf. første ledd første punktum, fremgår at registrert tilleggsinformasjon til skiltplanen skal inneholde en oppsummering av tallmaterialet fra skiltplanen. I tillegg skal den inneholde en vurdering i henhold til § 62, altså hva som utgjør et tilstrekkelig antall plasser tilrettelagt for forflytningshemmede. Med «tilstrekkelig antall» menes at det i alminnelighet til enhver tid skal være en ledig reservert plass, jf. § 61 andre punktum. Plassene skal utformes og plasseres i samsvar med bestemmelsene i §§ 61- 64, jf. § 61 første ledd siste punktum, herunder § 63 som gjelder nettopp størrelse, utforming og plassering.

I § 63 første punktum fremgår at plass tilrettelagt for forflytningshemmet som hovedregel skal være minst 4,5 X 6 meter. Unntakene er langsgående plasser på offentlig ferdselsåre

som kan ha alminnelig bredde, og plasser som på annen måte sikres tilgjengelighet for side- og bakmontert rullestolheis, jf. andre og tredje punktum.

I vår sak var det ni oppmålte plasser på én rekke, regulert i skiltvedtaket som «HC plasser». De oppmålte plassene er alminnelige plasser som ikke ivaretar kravene til størrelse etter § 63, noe det er enighet om. Det fremgår ikke, verken av vedtaket eller skiltplanen, hvor mange plasser for forflytningshemmede som er midlertidig opprettet. Skiltvedtakets tilleggsinformasjon er også motstridende, da det fremgår at det er reservert null plasser for forflytningshemmede, og samtidig at plassene for «bevegelseshemmede» midlertidig flyttes til Leuthenhaven.

Videre fremkommer det ingen vurderinger rundt plassenes størrelse. At parkeringsplassene er flyttet, tilsier isolert sett at det er foretatt en vurdering av antall etter § 62. Det er imidlertid ingen opplysninger som skulle tilsi at det var foretatt en vurdering av utforming og plassering, noe vurderingen «skal» inneholde, jf. § 62 andre punktum. Etter dette fremstår vurderingen som mangelfull, all den tid oppmålte parkeringsplasser utvilsomt ikke ivaretar kravene i § 63.

Trondheim kommune har i prosesskriv anført at plassene ivaretok kravene i § 63, da det ble avsatt 22,5 meter fordelt på fire plasser for forflytningshemmede i Lauthenhaven, men at kommunen ikke foretok ny oppmerking av plassene fordi de var midlertidige. Retten forstår dette slik at kommunen mener det egentlig kun var fire plasser tilgjengelig for forflytningshemmede, men at disse ikke var oppmålt. Kommunen mener, med grunnlag i parkeringsforskriften § 24 første ledd siste punktum, at det ikke er krav til oppmerking av plasser ved midlertidige skiltvedtak.

Retten mener anførselen ikke kan føre frem. Den er ikke fremmet på et tidligere tidspunkt, og underbygges ikke med tidsnær dokumentasjon. Tvert imot skrev kommunen i en uttalelse til Parkeringsklagenemnda i forbindelse med klagesaken at «Årsaken til at plassene er smale og ikke har symbol, er at dette er en midlertidig regulering» og at «Disse plassene er altså til vanlig parkering mot avgift, men de har vært omregulert til parkering for forflytningshemmede». Dette tilsier at også kommunen forholdt seg til ni oppmålte plasser.

Dersom det stemmer at Trondheim kommune på vedtakstidspunktet vurderte at skiltvedtaket innebar opprettelse av fire plasser for forflytningshemmede på de ni oppmålte plassene, måtte dette ha fremgått av skiltvedtaket og skiltplanen for å kunne gjøres gjeldende. Etter rettens syn måtte parkeringsplassene også ha vært oppmålt. Ellers ville det ha vært umulig å forstå at det var snakk om fire parkeringsplasser for forflytnings- hemmede. Denne informasjonen kunne publikum heller ikke fått ved å undersøke Parkeringsregisteret, fordi informasjonen ikke fremgår av skiltvedtaket eller skiltplanen.

De kunne heller ikke ha parkert utenfor oppmålingen uten å risikere ileggelse av kontrollsanksjon, jf. parkeringsforskriften § 24 første ledd, jf. § 36 første ledd.

Retten ser ikke grunn til å vurdere om det alltid er krav til oppmåling av parkeringsplasser ved midlertidige skiltvedtak. I vår sak foreligger det en oppmåling, men den viser noe annet enn det som – ifølge kommunen – følger av skiltvedtaket. Da er det ikke samsvar mellom det publikum møter på stedet og det som er registrert i Parkeringsregisteret. Retten kommer tilbake til hvilken betydningen dette får.

Endelig anfører Trondheim kommune at kravene i § 63 etter ordlyden er en «hovedregel», og at denne sannsynligvis kan fravikes ved midlertidige skiltvedtak. Retten er ikke enig. At en i første ledd første punktum viser til hovedregelen, er etter rettens syn fordi det i andre og tredje punktum fremgår unntak fra denne hovedregelen. Ordlyden tilsier derfor at størrelseskravene er uttømmende regulert i § 63 som helhet.

Heller ikke andre bestemmelser i forskriften trekker i retning at § 63 kan fravikes ved midlertidige skiltvedtak. Det er gitt regler om unntak fra registreringsplikt i § 16 tredje ledd tredje punktum for «nødvendige reguleringsendringer på inntil 48 timer» og

«midlertidige endringer som følge av akutte hendelser.» Ellers er ikke midlertidige skiltvedtak regulert i forskriften. Dette tilsier etter rettens syn at også midlertidige skiltvedtak må følge forskriftens krav. Retten bemerker for øvrig at det midlertidige vedtaket i vår sak gjaldt i nærmere to år. Også reelle hensyn tilsier derfor at parkeringen måtte utformes i tråd med § 63.

Oppsummert er det klart at skiltvedtaket ikke inneholdt informasjon om antall parkeringsplasser, og retten finner det ikke sannsynlig at det var foretatt noen vurdering av parkeringsplassenes utforming og størrelse etter § 62, jf. § 63, slik påkrevd, jf. § 16 andre ledd. Skiltplanen er også misvisende, da det er oppgitt at ingen plasser er reservert forflytningshemmede. Videre er det uoverensstemmelser mellom det publikum møtte på bakken (ni oppmålte, trange plasser), det som fremgikk av skiltvedtaket («HC-plasser», men ikke oppgitt antall plasser eller størrelse) og Trondheims anførsel for retten (fire, store plasser, uten oppmåling). De oppmålte parkeringsplassene ivaretok ikke kravene i § 63, noe som også gjorde det vanskeligere for publikum å forstå at det var snakk om plasser reservert forflytningshemmede.

Disse manglene ved skiltvedtaket og skiltplanen medfører etter rettens syn at skiltvedtaket ikke kan håndheves. Det sentrale parkeringsregisteret skal sikre allmennheten tilstrekkelig tilgang til informasjon om alle innmeldte virksomheter og skiltplaner som omfattes av parkeringsforskriften, se § 17. Av Prop. 93 L 2014–2015 Endringer i vegtrafikkloven mv. (vilkårsparkering) side 25 fremgår at det sentrale registeret vil være viktig for å avdekke uoverensstemmelser mellom faktisk utforming (skilt på stedet) og det rettslige grunnlaget (skiltplanen), og for publikums mulighet til å kontrollere om deres rettigheter er ivaretatt.

Endringer som ikke er meldt inn i registeret, kan ikke håndheves, jf. § 16 tredje ledd første punktum. Det samme må etter rettens syn gjelde der det er innholdsmessige mangler i skiltvedtaket som i vår sak. Manglene medfører at verken § 16 eller §§ 61-63 er overholdt. Dette innebærer at skiltvedtaket er ugyldig og ikke kan håndheves.

Kontrollsanksjonen må etter dette oppheves. Parkeringsklagenemndas slutning om at kontrollsanksjonen oppheves, skal derfor stadfestes. I tillegg skal saksøkte frifinnes for kravet om å betale kontrollsanksjonen på 990 kroner til Trondheim kommune.

Øvrige anførsler

Da retten har kommet til at kontrollsanksjonen må oppheves, finner retten ikke grunn til å vurdere betydningen av at vedtakets overskrift var «Anmodning om loggføring av midlertid skiltvedtak», hvorvidt saksøkte var tilstrekkelig oppmerksom etter vegtrafikk- loven § 5 eller om hans bil sto utenfor området omregulert til parkeringsplasser for forflytningshemmede.

Krav om fremleggelse av dokumentasjon

Saksøkte har reist krav om at Trondheim kommune må dokumentere omfanget av ilagte kontrollavgifter og bli pålagt å refundere dette.

Bakgrunnen for kravet er at saksøkte mener den uoversiktlige reguleringen har medført innkreving av særlig store avgifter på denne parkeringsplassen. Tilsvarende krav ble fremmet i saksøktes tilsvar som et prosessuelt krav om bevistilgang. Dette kravet ble frafalt under planmøtet, men fremmet igjen og utformet som en påstand i saksøkers siste prosesskriv. Retten tolker dette som et motsøksmål, jf. tvisteloven § 15-1 andre ledd.

Trondheim kommune har ikke nedlagt påstand om frifinnelse. Retten har uansett kommet til at kravet skal avvises.

Tvisteloven § 1-3 regulerer kravene til søksmålsgjenstand, partstilknytning og søksmålssituasjon. Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort overfor saksøkte, noe som avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det, jf. § 1-3 andre ledd. Som selvstendig krav har ikke saksøkte et behov for, eller tilstrekkelig tilknytning til, informasjon om kontrollsanksjoner ilagt andre. Da det midlertidige vedtaket er opphevet, har kravet også liten aktualitet. Retten mener derfor kravet fremmet i påstanden punkt 1 skal avvises.

Sakskostnader

Saksøkte har vunnet saken. Sakskostnader er ikke krevd, og ville uansett ikke blitt tilkjent siden saksøkte er selvprosederende, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd siste punktum.

DOMSSLUTNING

1. Kravet om at kommunen må dokumentere omfanget av ilagte kontrollavgifter og bli pålagt å refundere samme, avvises.
2. Parkeringsklagenemdas vedtak av 18. januar 2024 i sak 29849 stadfestes.
3. Ivar Sigurd Eide frifinnes for kravet om kontrollavgift.

Retten hevet

Gro Grytli Mostuen

Veiledning om anke i sivile saker vedlegges.

Dokument i samsvar med original Line Askehagen

Rådgiver

Veiledning om anke i sivile saker

I sivile saker er det reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 som gjelder for anke. Reglene for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger er litt ulike. Nedenfor finner du mer informasjon og veiledning om reglene.

Ankefrist og gebyr

Fristen for å anke er én måned fra den dagen avgjørelsen ble gjort kjent for deg, hvis ikke retten har fastsatt en annen frist. Disse periodene tas ikke med når fristen beregnes (rettsferie):

• fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag
• fra og med 1. juli til og med 15. august
• fra og med 24. desember til og med 3. januar

Den som anker, må betale behandlingsgebyr. Du kan få mer informasjon om gebyret fra den domstolen som har behandlet saken.

Hva må ankeerklæringen inneholde?

I ankeerklæringen må du nevne

• hvilken avgjørelse du anker
• hvilken domstol du anker til
• navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger
• hva du mener er feil med den avgjørelsen som er tatt
• den faktiske og rettslige begrunnelsen for at det foreligger feil
• hvilke nye fakta, bevis eller rettslige begrunnelser du vil legge fram
• om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den
• det kravet ankesaken gjelder, og hvilket resultat du krever
• grunnlaget for at retten kan behandle anken, dersom det har vært tvil om det
• hvordan du mener at anken skal behandles videre

Hvis du vil anke en tingrettsdom til lagmannsretten

Dommer fra tingretten kan ankes til lagmannsretten. Du kan anke en dom hvis du mener det er

• feil i de faktiske forholdene som retten har beskrevet i dommen
• feil i rettsanvendelsen (at loven er tolket feil)
• feil i saksbehandlingen

Hvis du ønsker å anke, må du sende en skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har behandlet saken. Hvis du fører saken selv uten advokat, kan du møte opp i tingretten og anke muntlig. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater, anker muntlig.

Det er vanligvis en muntlig forhandling i lagmannsretten som avgjør en anke over en dom. I ankebehandlingen skal lagmannsretten konsentrere seg om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet, og som det er knyttet tvil til.

Lagmannsretten kan nekte å behandle en anke hvis den kommer til at det er klar sannsynlighetsovervekt for at dommen fra tingretten ikke vil bli endret. I tillegg kan retten nekte å behandle noen krav eller ankegrunner, selv om resten av anken blir behandlet.

Retten til å anke er begrenset i saker som gjelder formuesverdi under 250 000 kroner

Hvis anken gjelder en formuesverdi under 250 000 kroner, kreves det samtykke fra lagmannsretten for at anken skal kunne bli behandlet.

Når lagmannsretten vurderer om den skal gi samtykke, legger den vekt på

• sakens karakter
• partenes behov for å få saken prøvd på nytt
• om det ser ut til å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket, eller ved behandlingen av saken

Hvis du vil anke en tingretts kjennelse eller beslutning til lagmannsretten

En kjennelse kan du som hovedregel anke på grunn av

• feil i de faktiske forholdene som retten har beskrevet i kjennelsen
• feil i rettsanvendelsen (at loven er tolket feil)
• feil i saksbehandlingen

Kjennelser som gjelder saksbehandlingen, og som er tatt på bakgrunn av skjønn, kan bare ankes dersom du mener at skjønnsutøvelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.

En beslutning kan du bare anke hvis du mener

• at retten ikke hadde rett til å ta denne typen avgjørelse på det lovgrunnlaget, eller
• at avgjørelsen åpenbart er uforsvarlig eller urimelig

Hvis tingretten har avsagt dom i saken, kan tingrettens avgjørelser om saksbehandlingen ikke ankes særskilt. Da kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen.

Kjennelser og beslutninger anker du til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anken avgjøres normalt ved kjennelse etter skriftlig behandling i lagmannsretten.

Hvis du vil anke lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett

Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser.

Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Samtykke gis bare når anken gjelder spørsmål som har betydning utover den aktuelle saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling.

Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta anker over kjennelser og beslutninger til behandling dersom anken ikke reiser spørsmål av betydning utover den aktuelle saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves. Anken kan også nektes fremmet dersom den reiser omfattende bevisspørsmål.

Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett.

Anke over lagmannsrettens kjennelser og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg.

Originaldokumentet er lastet opp som: 24-02-26-24 TVI feil ved skiltplan og oppmerking