Vegtrafikklovens § 31 bestemmer at en bilfører må ha handlet uaktsomt for at en overtredelse av loven og dens forskrifter er straffbare. Dette gjelder også for parkeringsovertredelser og viser at også parkeringsovertredelser egentlig er straffbare overtredelser.
Uaktsomhetskravet innebærer at bilfører må ha opptrådt urimelig på en eller annen måte, noe som betyr at den vanlige uforsiktighet ikke er å anse som uaktsomt. Imidlertid er kravet til uaktsomhet satt svært lavt, spesielt i parkeringssaker, da man har god anledning til å utrede forholdene på stedet når man setter fra seg sitt kjøretøy. Rettspraksis viser derfor at det skal svært liten uaktsomhet til før parkeringsovertredelser kan sanksjoneres (straffes). Vegtrafikkloven § 5 fastslår at enhver skal være oppmerksom på offentlige trafikkskilt. Domstolene legger til grunn at man har en aktiv undersøkelsesplikt før man parkerer, dvs. man må forvisse seg om at man parkerer riktig.
Til sammenligning oppstiller standardvilkår for privatrettslig parkeringsregulering § 1 en undersøkelsesplikt for bilfører, som innebærer at bilførere plikter å orientere seg om skiltingen på stedet før de parkerer.