[av_textblock size=” font_color=” color=” custom_class=”]
Parkeringsbegrepet er vanskelig og har ofte blitt tema i domstolene. Definisjonen av parkeringsbegrepet finner du i trafikkreglene § 1, bokstav k. Etter denne definisjonen er “kortest mulig stans for av- eller pålessing og av- eller påstigning” unntatt fra begrepet “parkering”.
Dersom en regulering har vilkår knyttet til parkering, f.eks. maksimal parkeringstid på 30 minutter, vil av- og påstigning eller av- og pålessing sålede være tillatt selv om dette varer lengre enn 30 minutter. Det er fordi dette ikke regnes som parkering. Imidlertid må du være klar over at kun nødvendig tid til denne aktiviteten vil være lovlig. Gjør du noe annet i denne perioden, det være seg for veldig kort tid, blir det straks å regne som parkering. Her har domstolene – og Parkeringsklagenemnda – vært veldig strenge.
Det er også viktig å merke seg at det ikke har betydning om man sitter i bilen eller ikke. Det vil kunne være å anse som parkering selv om man sitter i bilen, dette vil ikke være noe unntak. Det samme gjelder om motoren er i gang. Ved lasting og lossing vil varens tyngde, rimelig tidsforbruk med hensyn til trafikkforholdene og den situasjon man er oppe i være avgjørende. Vanlig aktivitet, som handling, selv om man må bære flere bæreposer, anses heller ikke som av- eller pålessing i denne forbindelse. Korttidsparkering og avgiftsparkering etableres jo nettopp for å prioritere handling.
[/av_textblock]